Hjem Meninger Ung kvinne likebehandlet: «ekstremt urettferdig»

Ung kvinne likebehandlet: «ekstremt urettferdig»

Den unge kvinnen sto frem i VG 14. desember. Der mente hun det er «ekstremt urettferdig» at hun blir likebehandlet med jevnaldrene menn og må avtjene verneplikt. Hun vil mye heller «danse ballett og kommersiell hip hop».

Etter at verneplikten ble endret til å også omfatte kvinner født etter 1997 ser det ut til at mange unge kvinner blir likestilt med menn på områder de ikke liker. Sonja Hovik Brendås sa til VG at «Jeg gjorde det klart at jeg ikke finnes motivert for verneplikt, men fikk likevel beskjed om at jeg måtte inn», samt at dette kunne gå ut over hennes plan om å danse som karrierevei. VG publiserte saken med tittel «FLINKE JENTER» TVINGES INN I FORSVARET» og ingress «Til tross for langt flere søkere enn plasser til førstegangstjenesten i Forsvaret, er det mange som tvinges inn. Særlig jenter.»

VGs intervjuet ingen unge menn om hvordan de opplever verneplikten, men dimitterte mannlige mannskaper sier til Mannsforum at mange av dem heller ikke var spesielt motivert til å avtjene førstegangstjeneste, og at det gikk ut over deres planer om karrierer.  Imidlertid avtjente de sitt år i kongens klær uten gå ut i media. Enkelte har gått så langt som å si at de følte det som en plikt.

Sonja Hovik Brendås fortalte videre til VGs journalist at hun er plaget med pollenallergi og muskelsmerter men «Likevel blir jeg mot min vilje plassert i hæren, og skal løpe rundt i skogen med gevær og tung sekk».

Orlogsmester Per-Thomas Bøe, talsperson for Forsvaret fortalte VG da han ble konfrontert med anklagene at «Vi må nok bli flinkere til å kommunisere det siste ordet i vernePLIKT»

For mange, både menn og kvinner, er det lite motivasjon for å avtjene verneplikten og det kan derfor være en stor belastning å måtte bruke et år av livet sitt på noe man ikke ønsker seg. Det er imidlertid påfallende at journalisten fra VG fremstiller det som at det kun er jenter som tvinges inn i førstegangstjeneste.

Til NRKs Ukeslutt 19. desember ble Sonja Hovik Brendås videre intervjuet og uttalte at det er en form for trening i forsvaret som ikke passer henne, og hun er derfor svært lite motivert for førstegangstjeneste. Hun uttalte at det er noe helt annet med de som skal studere fag de ikke har hatt på videregående skole. Hun selv har derimot danset siden hun var svært ung og derfor bør unntas for forsvarets behov. Hadde det [dansen (red.)] vært noe nytt for henne så ville hun selvsagt hatt motivasjon for å avtjene verneplikten.

Hun opplyste om at hun nå er i kontakt med «fysioterapeuter, naprapater og leger for å få nok dokumentasjon på hvordan dette kan påvirke» henne negativ. Samt at hun har søkt skoler i utlandet og satser på å komme inn der og forventer at dette gjør at hun slipper å avtjene verneplikten. Hun hevdet deretter at «motivasjonen er veien til lykken der inne [i førstegangstjenesten (red).]» og at å tvinge umotiverte unge voksne til å avtjene fører til at dette ikke blir noen positiv opplevelse.

Orlogsmester Per-Thomas Bøe forsøkte å forklare at dette også gjelder de mange unge menn som har en etablert fotballkarriere eller annet, men at de avtjener sin plikt. Han anbefalte den unge kvinnen til å gjøre sitt beste under rekruttskolen slik at hun kan påvirke  hvor og hvordan hun skal avtjene verneplikten, og derved ha anledning til å danse i ledige stunder. Sonja Hovik Brendås ønsket ikke å kommentere dette.

Verken VGs eller NRKs journalist nevner at dette er noe unge menn har blitt utsatt for siden 1953, og ufrivillig mobilisering siden før vikingtiden.  Det er først når det er en ung kvinne som er utsatt for samme plikt som unge menn det er av interesse å fokusere på hvordan verneplikten kan kaste om på unges liv. Ei heller blir det problematisert at allmenn verneplikt ble innført for at kvinner skulle ha samme rettigheter som menn, ikke for at kvinner skulle ha samme plikter.

Forsvaret har selv bedt om at også kvinner skal avtjene verneplikt for ha de aller beste i sin tjeneste for å forsvare landet siden truslene er under endring. Det ble ei heller stilt spørsmål til den unge kvinnen om hvordan hun selv mener at ordet «verneplikt» skal tolkes, og hvorvidt forsvaret kun skal kalle inn de som er motivert for tjeneste og dermed ende opp med en variant av f.eks USAs ofte uetiske rekruttering til  militærvesenet der privatøkonomi ofte avgjør om man er «motivert» for å gå inn i tjeneste.

Frivillig verneplikt for kvinner ble innført allerede i 1985, men ble fort satt under press fra enkelte grupperinger som fremmet krav om at unge kvinner skulle ha samme muligheter for en militær karriere som unge menn. Kvinnesaksforeninger hadde en svært delt forståelse. Norsk Kvinnesaksforening hevdet i 2007 at «Forsvaret har lenge drevet en målbevisst jakt på kvinner.»  Og har i ettertid kommet med flere motstridende uttalelser der de hevder at kvinner skal ha samme mulighet til å delta i forsvaret, men siden mange kvinner føder barn bidrar de til sin samfunnsplikt og bør de unntas vernplikt, samt at kvinner kollektivt skal kompenseres for at de føder barn.

Noen feminster hyllet allmenn verneplikt, og ble applaudert ved uttalelser som «Verneplikt for kvinner gjorde slutt på en lovfestet kvotering av menn». Samtidig var partier som tidligere har bekjent seg til feminisme som om det var et likestillingsidelogi svært delt (SV). Med 19 mot 15 stemmer ble det på et landsmøte vedtatt at likestilling ikke burde gjelde førstegangstjeneste.

Det er mulig at Forsvaret har feilet i sin rekrutteringsstrategi med sine stadige kampanjer om at en jobb i forsvarets tjeneste er for å forsvare Norge ved krig, slik at norsk ungdom nå tror at Forsvaret bare er en karrierevei på lik linje det å gå på BI eller bli sosionom. I krig må en soldat være beredt på å ta et annet menneskes liv, akkurat det bør man kanskje helst ikke være spesielt motivert for i forkant.

På tross av at unge kvinner flest trives godt i forsvaret og føler seg godt ivaretatt så velger VG og NRK å problematisere at en plikt først er problematisk når det går ut over en ung kvinne.