Hjem Fremhevede poster To festglade trøndere på eventyr: Ulikt kjønn, ulik skjebne

To festglade trøndere på eventyr: Ulikt kjønn, ulik skjebne

Meningsytring. Innlegget representerer skribentens egne meninger.

Trine Skei Grande var 38 år gammel i 2008. Profilert politiker, stortingsrepresentant. Og da første nestleder i Venstre. I Trøndelag heter det seg at «det bli itj nå fæst uten skinnvæst». Om Skei Grande var med eller uten vest den aktuelle kvelden, er ukjent. Men på fest var hun definitivt. Ola Borten Moe, tidligere olje- og energiminister og topp i Senterpartiet, feiret bryllup. Ifølge andre festdeltakere, var Skei Grande ute med fiskestanga på festen.

Til slutt fikk hun napp. Hos en 17 år gammel gutt. Han var over seksuell lavalder, men ikke myndig. Ikke gammel nok til å stemme på Skei Grande via stemmeseddelen. Ikke gammel nok til å konsumere alkohol. Men likevel påvirket av det. Han har uttalt i media at de lå sammen i kanten av kornåkeren. Og at det var frivillig. Så langt, så bra. For henne iallfall.

I ti år fikk politikeren mer eller mindre ha det for seg selv. At hun rullet seg i høyet med unggutten den sensommerkvelden. Så kom nyåret 2018. Eventyret ble til et mareritt for Venstre-politikeren. For en varsler kom på banen om førstedamen i Venstres oppførsel. Ifølge Skei Grande selv, holdt de etablerte mediene seg unna saken i starten. Saken sprakk likevel dagen før hun tok Venstre inn i regjering. Det ble til slutt nettavisen Resett som valgte å kaste lys på den offentlige hemmeligheten. Politikeren selv kaller det som fulgte «et stormløp fra ytre høyre».

Etter et intervju med Aftenposten 16. januar 2018, håpet Skei Grande at praten skulle stoppe. Men hun opptrådte som en ekte tåkefyrstinne i intervjuet. Nummeret havnet på alles lepper. Hva som hendte i kornåkeren vet bare de to. Men gutten hadde vanskelige følelser omkring det som hendte, vel tilbake på bryllupsfesten. Der brast han ut i gråt da storebroren og søskenbarnet kom til ham. Broren beskriver at lillebroren hans «skrek etterpå». Om det var anger og skam som utløste reaksjonen, eller andre faktorer, forblir offentligheten uvisst.

Skei Grande, da kultur- og integreringsminister, hadde behov for å forsvare seg. Ifølge en NRK-sak publisert 13. april 2018, skal ministeren ha kalt gutten ressurssvak og et mobbeoffer. Enkelte andre i «Team Grande» omtalte ham som «enkel, ustabil og arbeidsledig». Skei Grande skal også ha fremstilt seg selv som et offer for noe tvilsomt. Gutten opplevde det underveis som om kultur- og inkluderingsministeren fremstilte ham som en slags overgriper. Rykteflommen om gutten hadde tidligere ført til at Borten Moe, som slektning av gutten, så seg nødt til å rykke ut for å forsvare gutten i et Facebook-innlegg.

Om personkarakteristikken av unggutten fra ministerens hold faktisk hadde stemt, ville det kun medført at handlingene hennes om mulig ble enda mer kritikkverdige. Det kunne fremstå som om ministeren hadde seksuelt utnyttet en lett tilbakestående gutt. NRK-kildene oppfattet «Grande & Co» sine utspill som et forsøk på å diskreditere og delegitimere gutten. Men det fikk ingen konkrete konsekvenser for ministeren. Siden tok gutten en ingeniørutdanning. I 2018 jobbet han som prosjektleder da saken sprakk.

I sin nye biografi beskriver Skei Grande situasjonen som oppsto tidlig i 2018 slik:
«Bakgrunnen var en kombinasjon av visse menns irritasjon over #metoo-kampanjen og et sterkt ønske fra ytre høyre om å holde Venstre ute av regjering». Og videre: «Du trenger ikke være spesielt konspiratorisk anlagt for å skjønne at når dette dukker opp akkurat under regjeringsforhandlingene, så ligger det en politisk agenda bak.» Men faktum er at noen syntes det var Skei Grandes «forhandlinger» med unggutten var det reelle problemet. Det ser ikke ut til å ha gått opp for henne selv i 2020.

11. november i år rykket Gro Spieler ut og avslørte seg selv som varsleren fra 2018. Og samtidig at hun selv befinner seg «langt ute på venstresida i politikken». Spieler er kraftig provosert over Skei Grandes uttalelser i hennes nye bok. Konspirasjonsunnskyldningen om en slags «#MeToo-hevn» fra Venstres tidligere førstedame holder altså ikke vann. Det viser hvor lett det er å misbruke #MeToo. Denne gangen som stråmannsargument for Skei Grande. Men det er heller ikke det eneste problematiske i denne saken.

La oss kjøre et tankeeksperiment. Hva om Trine Skei Grande var en mann? En mann på 38 år, en profilert politiker, stortingsrepresentant. Plassert høyt oppe i et politisk parti. Og at han fikk napp hos ei jente under myndighetsalder, ei jente påvirket av alkohol. Hva om denne mannen hadde hatt seg med jenta ute i åkeren? Med hennes samtykke, men med gråten i halsen etterpå? Hadde riksmediene nølt med å kaste seg over saken da, slik Skei Grande selv beskriver starten på saken? Med Giske-saken i tankene, føler jeg meg rimelig sikker på at svaret er «nei». Mediene hadde ikke nølt et sekund.

Omtrent på samme tid i 2018 utspant det seg et drama rundt en annen
politiker fra Trøndelag. Varsler om seksuell trakassering mot unge kvinner fikk store
konsekvenser for Giske. Det sto ord mot ord. Saken begynte med at Giske hadde sendt SMS’er til en 19-åring. Om hvor det var fest. Giske var ikke en gang på fest, i motsetning til Skei Grande. Hun hadde forlatt festen. Dratt videre for å lage sirkler i kornåkeren med unggutten. Media var ikke spesielt nådig mot Giske. Ingen nøling der. Enkelte redaksjoner var faktisk så raske på avtrekkeren at det fikk konsekvenser for dem i ettertid.

Det er forskjeller mellom Giske-saken og Skei Grande-saken. Kvinnene som varslet om Giske, var alle tilsynelatende var over myndighetsalder. De mottok «uønsket seksuell oppmerksomhet» fra den mannlige politikeren. Påstandene i Giske-saken handler blant annet om en eldre småfrekk fyr som prøver å kline med unge damer. Skei Grande gikk betraktelig lengre, om enn frivillig. Er det bedre når en kvinne med politisk makt og status forsyner seg av unge menn enn når en mann med politisk makt og status spør etter hvor festen er og «prøver seg», om man skal tro varslerne?

Videre er det grunn til å spørre seg om mannen fra vårt tankeeksperiment i kornåkeren kunne blitt utnevnt til minister etter noe slikt? Hadde han fått beholde posisjonen? Hadde statsministeren selv hegna om ham og uttalt at «det ikke er grunn til å forfølge saken videre»? Statsminister Erna Solberg var ikke engang interessert i å høre guttens versjon da han tilbød seg å opplyse henne. Jeg våger å påstå at det er lite sannsynlig at hvis Trine Skei Grande var en mann, kunne den politiske karrieren fortsatt uforstyrret.

Hvor har mediene vært i dette, etter at bomba fra kornåkeren eksploderte? Joda, selve episoden fikk mye spalteplass. Men dekningen bar preg av godt, gammalt sladder og tåkelegging. Ikke kritisk journalistikk med alt det kan medføre av konsekvenser. Det ser man av det faktum at Skei Grande etterpå fikk fortsette sine gjerninger i politikken. Kanskje fordi de etablerte mediene tok den tilnærmelsen de faktisk gjorde til saken. Ingen rørte det. Ikke før et nettsted med lurvete rykte fra «den ekstreme høyresiden» avslørte saker og ting.

Ble Resett en slags nyttig idiot både for de norske medier og for Skei Grande i denne saken? Ville det hele tatt en annen vending om et mer veletablert nyhetsmedium hadde kjent sin besøkelsestid? Men siden Resett detonerte bomba, ble det til en «konspirasjonsteori» andre redaksjoner ikke trengte se spesielt kritisk på.

Trine Skei Grande ble skjermet av sine egne politiske kumpaner. Giske ble jaget ut av politikken med fakler og høygaffel. Skei Grande mener fortsatt at hun ikke har gjort noe galt og omtaler egne handlinger som «dumme ting». Og kanskje var det nettopp det, «dumme ting». Hva som faktisk skjedde der ute i kornåkeren, er det bare to som vet. Tilsynelatende foregikk det ikke noe straffbart der ute. Men det gjorde det etter alt å dømme heller ikke i Giske-saken. Så hva er grunnen til at menn i maktens korridorer som gjør «dumme ting», får kjørt seg så hardt i pressen og i offentligheten at de må gi seg politikken – mens kvinner som gjør «dumme ting» får fortsette sin politiske karriere i fred?

Det er vel ikke et snev av dobbeltmoral ute og går i Norge? Undersøkelser viser at kvinner slipper lettere unna i rettssystemer enn menn. Det gjør de tilsynelatende også hos media, politikere og hos folk flest. Norge er på topp når det kommer til likestilling, men det er tydeligvis ikke alle forhold den såkalte likestillingsindikatoren klarer å plukke opp.