– Tenk om det sitter en hel barnefamilie i bilen!

Det går kaldt gjennom kroppen på Mika Leppänen da han ser bilen brase gjennom betongfenderen på kanten av stupet og fortsette i fritt fall nedover fjellsiden.

Av Torill Frislid Gustafson

redaksjonen@mannsforum.no

Publisert 05. 09. 2020

– Søndagen begynner med at kjæresten min Kari og jeg vil ta med min eldre far og dra på hyttetur til Rogaland. Underveis fra Arendal legger vi turen via Helleren i Jøssingfjord for å kikke. Der har det alltid vært hyggelig å legge turen innom, forteller Leppänen om starten på det som var tenkt å bli en fin tur for snaue to uker siden. Kulturminnet Helleren i Sokndal kommune i Rogaland består blant annet av en gammel husmannsplass som ligger godt beskyttet under en stor fjellskrent som skrår innover i berget. Stedet er en del av Dalane folkemuseum.

(Foto: Bjørn Andrè Hagen/baphoto.no)

– På toppen ligger det en utsiktsplass. Der står vi rundt 10 tilfeldige mennesker denne søndagskvelden og nyter utsikten. Blant annet står vi sammen med en gravid kvinne. Plutselig hører vi et stort brak ovenfra bak oss og i øyekroken ser jeg noe grått som fyker nedover. Jeg fryser til i det jeg skjønner at det er en bil på vei nedover fjellsiden. Det slår meg at det kan være en hel barnefamilie om bord i kjøretøyet, forteller Leppänen (avbildet nedenunder). Han forblir på ingen måte frosset fast i situasjonen – tvert imot.

Klartenkt i krisen

Bilen stopper på en hylle et stykke nede i fjellveggen og blir stående å vippe på kanten, med fare for å rase videre nedover. Der mange hoder ville kortsluttet i panikk, overtar Leppänens instinkter og gir ham en usedvanlig handlekraft. Han vil sikre bilen fra videre fall, og om mulig hjelpe de som befinner seg inni kjøretøyet. Etter å ha bedt folk ringe etter hjelp, løper Leppänen til egen bil, hvor han har lastestropper. De tar han med seg i det han legger i vei nedover fjellskrenten mot den forulykkede bilen.

– Jeg bare måtte ned dit for å se om jeg kunne hjelpe. Det hadde regnet, så det er fuktig og glatt nedover fjellsiden. I første forsøk mislykkes jeg med å komme ned til bilen. Jeg må trekke meg litt tilbake, men finner på andre forsøk et fremkommelig parti jeg kan bruke for å komme ned til bilen. Jeg er båtmann og hadde heldigvis seilersko på meg. De gir godt grep nedover i det glatte terrenget. Deretter får jeg en lastestropp om hengerfestet på bilen og får sikret den i et tre i nærheten, forteller han.

Etterpå sjekker Leppänen om bilen har bensinlekkasje etter den harde medfarten nedover fjellet. Det har den ikke. Så prøver redningsmannen å komme seg inn i bilen. Den har rullet rundt på vei ned fjellet og dørene lar seg ikke åpne uten videre. Til slutt kommer han seg likevel inn i selve bilen.

– Jeg ser ikke hva som venter på meg der inne, for det henger airbager ned over alt. Først lurer jeg på om bilen er tom. Men så oppdager jeg en person foran i bilen. Jeg kjenner nøye etter puls. Jeg hadde tatt med meg ting jeg kunne bruke for å stoppe blødninger og sikre frie luftveier, men dessverre kommer det ikke i bruk. Det er ikke puls å spore, forteller Leppänen om det alvorlige øyeblikket.

Søndag 23. august meldte politiet klokka 18.38 på Twitter at «En person er erklært død etter utforkjøringen. Vedkommende var alene i bilen og er ikke identifisert. Politiet ivaretar etterforskningen på stedet».

(Foto: Mika Leppänen/privat)

Berømmer redningsmannskapene

– Han har tatt en kalkulert risiko hele veien, sier lege og psykiater Dag Furuholmen etter å ha satt seg inn i Mika Leppänens forsøk på å sikre bilen fra å rase ned fjellet.

Les mer om Furuholmens kommentarer om saken og om hva som bor i menn her.

– Det føltes som det bare gikk et par minutter før de første redningsmannskapene var på stedet. Først kom en brannmann som også sjekket personen i bilen, men heller ikke kunne gjøre noe mer. Så kom to helikoptre, brannbil og ambulanser til stedet. Redningsmannskapene visste jo heller ikke hva som ventet dem, så det var full utrykning. Bergningsapparatet fungerte helt ypperlig fra de ankom til de avsluttet. Det var presisjon som i et sveitsisk armbåndsur. Jeg må virkelig berømme dem, de er et eksempel på hvor skattepengene virkelig kommer folket til gode, roser Leppänen.

Det er ikke første gangen Leppänen har opplevd å bli tilskuer til alvorlige bilulykker.

– For rundt 25 år siden i Stockholm ble jeg førstemann på stedet etter en forferdelig bilulykke. En sportsbil kjørte alt for fort og krasjet inn i en lyktestolpe. Da jeg kom bort til bilen, ble jeg møtt av et forferdelig syn. Maltrakterte kropper og en sko med en fot i, som lå på utsiden av vraket. Noen av dem var fortsatt i live og jeg forsøkte å forhindre at de gikk inn i sjokktilstand og stoppe blødninger, blant annet. Jeg har tenkt mye på den bilulykken i ettertid og spurt meg selv hva jeg kunne gjort bedre. En brannmann fortalte meg den gang at noe av det første de gjør på ulykkessteder, er å klippe ledningene til bilbatteriet i tilfelle bensinlekkasje. Derfor var jeg ekstra obs på lekkasjeproblematikk denne gangen.

Fem til ti prosent av befolkningen kan være predisponerte for empati, og derav mer opptatt enn gjennomsnittet av å sette andre foran seg selv.

Merket det i kroppen

Leppänen, som i fritiden er aktiv sjøspeider, er godt trent i førstehjelp som seg hør og bør for en speiderleder. Til tross for både tidligere erfaringer og førstehjelpskunnskaper, ble opplevelsen den søndagen noe som satte sine spor i mannen.

– Det at du ikke vet hva som møter deg inne i bilen, er utfordrende. Jeg må innrømme at jeg ikke egnet meg som sjåfør videre den kvelden, kjæresten min kjørte resten av veien. Da vi kom frem på hytta til slutt, bevilget jeg meg et par glass rødvin, forteller han.

Mika Leppänen forteller at han ikke hadde tid å tenke over egen sikkerhet i situasjonen, men handlet på instinkt.

– I ettertid er jeg glad for at det ble sånn at jeg aldri så ansiktet på personen i bilen. Slik var nok ulykken i Stockholm verre. Jeg har en venn som er politimann, han kommer oppi situasjoner som likner på dette jevnlig. Jeg snakket litt med ham om dette etterpå. Som han sa, er det vanskelige når man kommer opp i slike situasjoner helt uforberedt og uten den rutine som de profesjonelle aktørene har. Men jeg fikk tilbud om debriefing etterpå og fikk ringe en psykolog på kvelden som lurte på om jeg ville komme inn til samtale. Men jeg ville helst koble av sammen med kjæresten og pappa på hytta den kvelden, forteller Leppänen. Han er likevel takknemlig for oppfølgingstilbudet han fikk.

Til vanlig er Leppänen et aktivt menneske som er opptatt av å ta vare på familien og sine nærmeste. Når han ikke er på havet for å lære unger å seile, er han med som frivillig i forbindelse med matutdeling til folk som trenger en håndsrekning. Mange kjenner ham etter hvert også som en aldri så liten aktivist og en av grunnleggerne av FaceBook-gruppen «Heia ordfører Knut Harald Frøland». Gruppen, som kjemper for endringer i norsk barnevern, fikk på få dager nærmere 5.000 medlemmer.

– Jeg ble fradømt foreldreansvaret mitt i retten for et års tid siden. Jeg har mye samvær med barnet mitt fortsatt heldigvis, men er nok blitt litt som en løs kanon på dekk etter opplevelsen i retten. Jeg har ikke mer å miste på den fronten, konkluderer Leppänen.

 

 

Bildet av husmannsplassen under Helleren i denne saken, er tatt av Bjørn Andrè Hagen og lånt med tillatelse fra hans hjemmeside https://baphoto.no/

Del gjerne innlegget!

Relevante