OGSÅ GUTTERS LIKESTILLINGSUTFORDRINGER TRENGER OPPMERKSOMHET

Selv ikke på den internasjonale Mannsdagen 19.11. ville våre tre største norske aviser ta inn en Mannsdagskronikk. Til sammenligning fra kvinnedagen hvor for eksempel Aftenposten hvert eneste år har et tosifret antall debattinnlegg. Vi trenger en mannsdag og oppfordrer alle til å bidra igjen til neste år, sammen skal vi få det til!

 

Den 19. november er den internasjonale Mannsdagen. Mange stiller spørsmål om vi egentlig trenger en egen Mannsdag. Vi har jo en Kvinnedag 8. mars, med en markering av feminismens seire og utfordringer, og ettersom feminisme jo dreier seg om likestilling, hva er problemet?

De siste 40 års kvinnekamp og offentlig likestillingspolitikk har endret samfunnet radikalt. De har bedret kvinners stilling i samfunnet, og ført til økt likestilling mellom kvinner og menn. Pappapermisjonsordningen har gitt utvidet rom for mannen i familien. Samtidig har vi fått en undervurdering og underkommunikasjon av gutter, menn og fedres livs- og likestillingsutfordringer i samfunnet. På Mannsdagen 2019 settes søkelyset på disse utfordringene.

Den kjente statsviteren, familieterapeuten og forfatteren Warren Farrell, tar i sin siste bok «The Boy Crisis» opp omfanget av, og alvoret i den voksende guttekrisen i USA og den vestlige verden. I boka går han grundig igjennom de alvorlige utfordringene mange gutter og unge menn står overfor i dag, Warren Farrell hevder at skole-skytinger, dopmisbruk, arbeidsløshet, kriminalitet, vold og selvmord begått av ulykkelige og rotløse unge menn alle er symptomer på en økende guttekrise. Andre symptomer er overdreven ADHD -medisinering av urolige skolegutter, underprestasjoner, skolefrafall, dataspillavhengighet, og sosial angst. Dette er også utviklingstrekk vi kjenner igjen fra vår egen norske virkelighet, om enn i mindre omfang enn i USA, enn så lenge.

Årsakene til denne utviklingen har så langt ikke vært tema hos våre kjønnsforskere. Stoltenbergutvalget mente at hovedårsaken var den kumulative negative effekten av sen modning hos skolegutter. Tidligere Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland mente at fedrene måtte ta større ansvar, mens radikalfeministene mener at årsaken er patriarkatet. I påvente av at Barneombudet, Likestillingsombudet og Barne- og familieministeren skal interessere seg for problemet, kan det være nyttig å se nærmere på noen av de viktigste faktorene Warren Farrell selv trekker frem som viktige årsakssammenhenger:

Utfordringene starter i hjemmet

For å forstå guttekrisens årsaker, mener Warren Farrell at må vi gå tilbake til guttenes tidlige barndom; familieforhold og oppvekstmiljø, med sårbarhet for omsorgssvikt og vold i hjemmet. Erfarne førskolepedagoger rapporterer at de allerede i barnehagen kan se hvilke barn som med stor sannsynlighet kommer til å få en vanskelig oppvekst og utvikling. Delte familier er en viktig risikofaktor. Hele ni av ti gutter som blir boende hos bare en av foreldrene etter samlivsbrudd, blir boende hos mor, ofte med sterkt redusert kontakt med far. Ca. 30 000 barn vokser i dag opp med lite eller ingen kontakt med sine biologiske fedre. Flere tusen gutter vokser opp uten engang å ha møtt, eller fått vite hvem deres biologiske far er, og antallet er økende.

Internasjonal forskning viser at farsfravær og farssavn har negativ effekt på gutters utvikling og helse. Gutter som vokser opp uten far (hjemme) er klart overrepresentert på alle negative statistikker over skoletrivsel, skoleprestasjoner, skolefravær og frafall, vold, rus og lovbrudd. Det er viktig for både gutters og jenters fysiske og psykiske helse at de får en trygg oppvekst, og kan opprettholde god kontakt med begge foreldre etter samlivsbrudd.

Skolen forsterker utfordringene

Norsk skole skal gi tilpasset læring til både gutter og jenter. Uten kontakt med egen far blir mannlige rollemodeller i barnehage og skole desto viktigere. Men i dag er hele 90 % av alt barnehagepersonell og 80 % av lærerne i barneskolen kvinner. I en undersøkelse fra 2017 finner professor Nordahl ved INN at 70% av elevene som ikke finner seg til rette de første skoleårene, er gutter. En av følgene av dette er at alt for mange gutter blir diagnostisert med ADHD og gitt stigmatiserende «spesialundervisning» og/eller medisineres, for at lærer og elever skal få ro i klassen. I gjennomsnitt er det én elev med ADHD eller annen diagnose på adferdsforstyrrelse i hver eneste klasse i landet. I USA er det to. Gutter gjør det gjennomsnittlig dårligere i alle fag i videregående skole bortsett fra i gym. De som dropper ut av skolen, stiller svakere på arbeidsmarkedet, på kjønnsmarkedet og er overrepresentert som NAV -klienter. NOVAs siste Ungdata-undersøkelser viser en viss økning i asosiale holdninger hos gutter og unge menn noe som også bekreftes i faktisk adferd, som f.eks. gjengmiljøet i Groruddalen.

Media vrir fokus

Den offentlige kjønnsdebatten i media har en klar tendens til å fremstille menn som det privilegerte kjønn med penger og makt, og kvinner som det underpriviligerte kjønn og ofre for mannlig diskriminering og dominans. Radikalfeministers påstander om at vi fortsatt lever i et patriarkat blir ikke kritisk imøtegått av pressen. Samtidig fremhever media kvinners mer positive kvaliteter og verdifulle bidrag i arbeidsliv og samfunn. Ved medias skolereportasjer er det de flinke jentene som blir intervjuet og avbildet, mens gutta holdes i bakgrunnen. Mange gutter og unge menn vokser i dag følgelig opp med lav selvfølelse og lav bevissthet om menns positive egenskaper og bidrag til samfunnet. Dette fører for mange til et problematisk forhold til sitt eget kjønn og usikkerhet om behovet for egne bidrag til familie og samfunn.

Gutter er fremtidens menn og fedre

Samfunnet trenger velfungerende menn som sammen med kvinner kan bære samfunnet og velferdsstaten videre i kommende generasjoner. Dersom guttekrisen får utvikle seg større, vil prisen kunne bli høy, ikke bare for menn, men også for kvinner. Fortsetter andelen gutter og menn som faller utenfor å øke, risikerer fremtidens kvinner å måtte kompensere for en alvorlig reduksjon i menns positive samfunnsbidrag.

 

Arne Børke, Leder Mannsforum
Guttorm Grundt, Nestleder MannsForum
Dag Furuholmen, psykiater og leder MTs Forskningsgruppa 

Del gjerne innlegget!