Moral og kjemi lager helter

Den mannlige utrustningen, med blant annet testosteron, adrenalin og moral som ingredienser, er det som ligger bak en heltedåd.

Av Torill Frislid Gustafson

redaksjonen@mannsforum.no

Publisert 05. 09. 2020

– Denne handlingen er sannsynligvis et utslag av det som er beskrevet i psykologien som jakt- og kamp-modus. Den kalde, beregnende årvåkenheten som man er avhengig av å ha for å være en god jeger. I tillegg til det å være både oppmerksom og modig. Dette er en del av den mannlige utrustningen som Mika Leppänen sannsynligvis har gått inn i under denne hendelsen. Han har tatt en kalkulert risiko hele veien, sier lege og psykiater Dag Furuholmen (avbildet under) etter å ha hørt historien fra Helleren.

Moral og kjemi

– Det handler naturligvis også om en moralsk avveielse. For Leppänen, som sto der og så på bilen som vippet – klart det er snakk om moral. «Kan jeg med selvfølelsen i behold, stå og se på at denne bilen og passasjerene vipper videre ut over fjellet? Slik jeg er laget, snekret sammen, med de plikter jeg har i forhold til fellesskapet? Her må jeg gripe inn og prøve å få redda folk», sier Furuholmen, som et eksempel på tankerekkene som kan ha passert gjennom hodet på bergningsmannen.

En god dose med hormoner har sannsynligvis også rast gjennom kroppen på bergingsmannen like raskt som tankerekkene mens han var på vei for å sikre bil og prøve å redde liv.

– Det med å ta risiko, være heltemodig, den tendensen økes av testosteron og adrenalin, konkluderer Furuholmen.

– Det med å være heltemodig er nok et resultat av evolusjonen. Og jeg kan også tenke meg at et stort antall menn har strøket med gjennom tidende i forsøk på å redde andre. Dette er først og fremst mannsorientert. Gutter er eventyrlystne. De prøver seg selv fysisk, skaffer seg er faringer med å takle ting fysisk, det få seg en trøkk. De vet hva de tåler, sier Furuholmen om hvordan gutter blir til menn og menn blir til helter.

– Ligger dypt i mange menn

– Det å gå inn i helterollen er noe som ligger ganske dypt i mange menn. De som tør å sette seg selv til side på denne måten for å hjelpe andre, har alltid vært betraktet som helter i samfunnet. De har også vært genetisk attraktive gjennom tidene. Vi har til alle tider trengt unge menn til å kjempe for oss i familien, i stammen eller i samfunnet. Dette har mange lag. Men det som tidligere ble verdsatt, blir ofte ikke verdsatt lengre, sier psykiateren.

– Dette med insensitivitet overfor både risikoen menn tar og lidelsen deres, er en del av feminismens strategi. Bare tenk på grotte-ulykken i Thailand i 2018 og fotball-laget som ble fanget der. Det krevde et voldsomt heltemot av dykkerne som tok en stor risiko for å få barna ut igjen. Det var bare menn blant dykkerne. En av dem døde under selve redningsaksjonen, sier Furuholmen og legger til:

– Jeg tror ikke det er rom for at noen av dykkerne i dag kan klappe seg på brystet eller skryte av det de gjorde. Nytt i dag er nettopp forakten for maskulinitet og maskuline verdier. Er du for eksempel soldat, blir du sett på som en potensielt voldelig fyr. Vi hører stadig at det skrikes opp mot nettopp volden og brutaliteten. Mens selvoppofrelsen det krever, heltemotet som utvises, det å gjøre ting og ofre ting på vegne av en gruppe, det snakker vi aldri om lenger.

 

Les mer:

Fem til ti prosent av befolkningen kan være predisponerte for empati, og derav mer opptatt enn gjennomsnittet av å sette andre foran seg selv. 

Del gjerne innlegget!

Relevante