HjemNettavisMed en fot i graven

Med en fot i graven

Det begynte med et ønske om å få en litt bedre kropp. Men «litt» gav mersmak og snart ble Leon Pal alvorlig syk. Ønsket om å se bedre ut, endte med to måneder på sykehus.

Epost: [email protected]

– Det starta på ungdomsskolen. I sommerferien før 9. klasse fikk jeg noen nye venner. Noen av guttene hadde noe bedre trente kropper enn de andre i gjengen. De gutta var litt mer populære og fikk mer oppmerksomhet fra jentene. Selv var jeg litt overvektig, ikke så mye, men nok til at jeg bestemte meg for å begynne å trene og spise sunnere, forteller Pal, som i dag er blitt 20 år.

Han følte aldri på noe kroppspress, men ble drevet at et ønske om å bare bli “litt bedre”. Oslo-gutten oppdaget at det var lett for ham å gå ned i vekt.

– Frem mot nyttår i niende klasse hadde jeg en kraftig vektreduksjon. Uten at jeg var bevisst det selv, handlet stadig mer av livet om trening, matvalg og mengde. Jeg ble på en måte svært sentrert på det. Jeg ble tynnere og tynnere, men innså ikke selv hva som foregikk før mutter’n begynte å reagere på at jeg aldri spiste lørdagsgodteri lenger, forteller han.

På livet løs

På nyåret i 10. klasse klarte ikke kroppen mer. Anorexien hadde sneket seg innpå Pal og ble livstruende. Helsepersonell gav klar beskjed om situasjonen ikke så bra ut for unggutten.

– Jeg ble innlagt på Ullevål på fysisk avdelingen for at jeg ikke skulle stryke med. Der ble jeg værende i rundt 7 uker, forteller Pal. Behandlingen dreide seg først og fremst om mat og å få tilført den unge, men pregede kroppen næringsstoffer.

– En stund ut i behandlingen ble det også diskusjonsgrupper, psykolog og familieterapi to ganger i uka. Det siste ble like viktig for familien min som for meg. Opplevelsen satt sterkt i dem også, forklarer 20-åringen.

Visste du at det i 2018 døde 3118 flere menn enn kvinner i aldersgruppen fra 0 til og med 84 år?

Gjør gull av gråstein

Nå anser Leon Pal seg som helt frisk fra sykdommen.

Skjermdump fra video hos The Human Aspect

– Det har jeg vært en stund, iallfall de siste to-tre årene. Noen mener man aldri kan bli helt frisk fra spiseforstyrrelsen, selv føler jeg at jeg er det. Det gikk raskere enn det man trodde å bli frisk igjen. Men jeg hadde også et godt støtteapparat rundt meg, med både leger, psykologer, familie og venner. Aller viktigst var vennene og foreldrene mine i prosessen med å bli frisk, sier Pal.

I dag er han ferdig med videregående skole og har allerede et år bak seg i arbeidslivet. Nå føler han at han er på et bra sted i livet igjen. Det å ha gått på en smell bruker han som en livserfaring og gjør det som har vært vanskelig til en ressurs. Leon Pal har klart å snu det negative til noe positivt.

Selv gir han følgende råd til gutter som sliter med vanskelige ting, om det dreier seg om fysiske eller psykiske problemer:

– Hvis ikke noen andre vet om det, så oppsøk hjelp. Ikke gå med vanskelige ting alene. Man er faktisk sterk når man våger å vise at man er sårbar. Alle rundt deg har også kjent på vanskelige ting.

Og når det ser som mørkest ut i livet for andre, har Pal en særdeles viktig erfaring han gjerne deler:

­- Ikke vurder livet ditt der og da, når du er midt i det vanskelige. Selv om alt ser mørkt og kjipt ut, kan det ha snudd helt innen et år. Jeg trodde ikke på det selv på et tidspunkt, men i dag vet jeg at det er sant.

Denne artikkelen er en del av serien “Guttekrisa på norsk”. Les om bakgrunnen og se de andre artiklene.

Leon Pal forteller hele sin sterke historie på nettsiden “The Human Aspect”. MannsForum anbefaler en tur innom:

https://thehumanaspect.com/watch/1049/leon-generation-z

(Profilbildet av Leon Pal er en skjermdump fra The Human Aspect-videoen. Fotografiet fra sykehussenga er tatt privat.)