Hjem Fremhevede poster Mann anmeldte eksen for familievold:- Fikk beskjed av politiet om "å ta...

Mann anmeldte eksen for familievold:
– Fikk beskjed av politiet om “å ta oss sammen”

Menn opplever vold fra sin partner like ofte som kvinner. Et stort flertall av kvinnene snakker om opplevelsene, mens flertallet av menn holder kjeft. Skyldes det måten samfunnet møter dem på?

Begge kjønn opplever like ofte vold fra sin partner (1). Også “Øystein”, som MannsForum har anonymisert av hensyn til de involverte, har opplevd akkurat dette. Han hører til mindretallet av menn som velger å snakke høyt om hendelsen.

Rundt 80 prosent av kvinner som opplever partnervold, forteller andre om det. Nær 60 prosent av menn som opplever det samme, tar aldri noen sinne bladet fra munnen for å snakke om det (2).

Leverte digitale bevis

– Jeg har flere ganger opplevd trusler og vold fra eks-en min. Etter hvert følte jeg at integriteten min ble krenka. At grenser var brutt. Jeg bestemte meg så for å anmelde. I håp om at det ville bidra til ro igjen inni meg, sier “Øystein”. Det var også barn inne i bildet.

– Etter at jeg hadde vært i flere avhør, leverte jeg også en minnepinne. Den inneholdt elektroniske bevis. Jeg skulle hente minnepinnen igjen senere. Det var da jeg fikk beskjed fra politiet om at vi heller måtte “ta oss sammen”. De påsto at dette var en sak for familievernkontoret. Ikke politiet. Det var som å møte veggen, forteller mannen.

Mannen forteller at han siden fikk høre fra sin eks at saken ville bli henlagt. Det fikk hun rett i. Etter hvert fikk “Øystein” et brev fra politiet med henleggelsen. Eksen opplyste ham om at hun fikk beskjed fra politiet om at hun selv kunne anmelde sin tidligere partner.

– Hun sitter jo ikke med bevis i det hele tatt. Jeg følte det urettferdig. Advokaten min hadde på forhånd sett nærmere på bevisene. Anbefalt hva jeg burde levere inn. Advokaten mente det var hold i det. Likevel ble det bare henlagt av politiet, forteller “Øystein” videre.

Han fikk både mange tunge tanker og reaksjoner i ettertid.

– Selvmordsstatistikken er høy. Jeg skjønner de som velger den utgangen. Jeg satt med bevis en advokat vurderte som gode. Motparten hadde innrømmet det selv. Uoppfordret. Hva er vitsen med å fortelle det til politiet da? Når det likevel blir henlagt?, spør “Øystein” retorisk.

Mannens juridiske bistand bekrefter

Advokatfullmektig Maren Kristine Jenserud i firmaet Mobiladvokaten har bistått “Øystein” juridisk i denne saken.

– Jeg kan bekrefte at jeg har representert “Øystein”. Min klient hadde digitale bevis av ulike episoder mellom ham og mistenkte i saken, som ble overført til politiet. Saken ble anmeldt som vold i nære relasjoner. Dette ble etterforsket en periode, hvor det blant annet ble gjennomført avhør av min klient og mistenkte i saken. Påtalemyndighetene besluttet deretter å henlegge saken, forteller advokatfullmektigen.

– På vegne av min klient ble henleggelsen påklaget til statsadvokaten. Beklageligvis fikk min klient ikke medhold i saken. Vurderingen av bevisene i hver enkelt sak er det påtalemyndighetene og til slutt domstolen som vurderer. Det er dessverre slik at alt for mange saken henlegges, kommenterer advokatfullmektig Maren Kristine Jenserud.

Om han ble møtt slik av systemet fordi han er mann, vil ikke “Øystein” selv eller Jenserud spekulere videre i.

Flest menn holder heller kjeft

“Øystein” fortalte, men angret siden. Flere ting tyder på at menn som er utsatt for vold, vegrer seg om å snakke høyt om det. Ole Kristian Hjemdal og Hanne Sogn arbeider ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I 2009 utførte de en pilotundersøkelse om vold mot menn i nære relasjoner. De kom frem til følgende:

«Det kanskje tydeligste og mest entydige trekket som har kommet frem i vår pilotundersøkelse, både i gjennomgangen av foreliggende kunnskap og forskning og i vårt eget empiriske materiell, er den tilbakeholdenhet mot å berett om og søke hjelp for volden som mange av mennene viser. Dette kan ha mange årsaker, både mennenes egen forståelse av mannsrolle og maskulinitet, men også tabuisering og mangel på kunnskap om denne formen for vold i offentligheten.» (3)

I 2010 ble det riktignok lovfestet at også menn skulle ha krav på et krisesentertilbud. I over et ti-år har menn hatt et krisesentertilbud. Det har ikke gitt grunn til å tro at det offentlige tilbudet nødvendigvis har økt menns snakkesalighet.

Stiftelsen Sørlandet krisesenter drifter krisesentertilbudet for hele 17 forskjellige sørlandskommuner. Tove Hegg Versland er faglig leder ved Sørlandet krisesenter. Hun uttalte til MannsForum høsten 2020 følgende:

– «Vi har et litt lite grunnlag å uttale oss på når det gjelder menn».

Hun fortalte videre at det er relativt få menn i forhold til kvinner som søker hjelp på krisesenter og at det muligens kan knyttes opp mot forventninger fra samfunnet om å skulle «ta ting som en mann»:

– Ofte kan de være stolte i seg selv. Det er en terskel for dem å komme på krisesenteret. Det er skambelagt og de er redd for konsekvenser. Fra voldsutøveren og reaksjoner fra andre på utsiden. Ofte har de også bekymringer rundt det om de kommer til å bli trodd.

Menn som voldsoffer er komplekst

“Omtrent hver femte kvinne og mann i Norge oppgir at de har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep fra partneren sin”, skriver Bufdir på sine hjemmesider (1). Menn som voldsoffer har likevel fått svært lite oppmerksomhet kontra kvinners opplevelser med vold. Media skriver ofte om de mest dramatiske hendelsene. Litt over ni prosent av kvinnene opplever alvorlig fysisk vold fra partneren sin. Tallet er lavere for menn. Nær to prosent av menn har opplevd alvorlig fysisk vold fra sin partner. Tallene stammer fra NKVTS. (4) Menn er på den andre side utsatt for langt mer grov vold i samfunnet generelt. Seks av ti utsatte i anmeldte voldslovbrudd er menn. (5)

Dytting, kloring, slag og spark. Påføring av livstruende fysiske skader, vold med gjenstander som våpen, ødelegging av inventar, psykisk vold, trusler og omsnuing av voldsforhold. Menyen er lang når kvinner utøver vold mot menn.

 «Mennene har vært utsatt for både mildere og grov fysisk vold, psykisk vold og trusler, materiell vold og varierende grad av seksuell trakassering. En av dem ble påført livstruende fysiske skader som krevde omfattende behandling. For de andre mennenes del, besto den fysiske volden i å få gjenstander kastet på seg, bli dyttet, slått, klort og sparket. To av mennene har vært utsatt for mer sporadisk og såkalt mildere formere for psykisk og/eller fysisk vold. Disse hendelsene har funnet sted i situasjoner der parene befant seg i opphetede diskusjoner og disse hendelsene er derfor av en mer episodisk natur», skriver Marianne Inez Lien og Jørgen Lorentzsen om utvalget av menn som de har utført sine kvalitative intervju på i sitt arbeid.

De to forskerne har sammen gitt ut boka «Men’s Experience of Violence in Intimate Relationships» (2019). Eller på norsk, «Menns opplevelse av vold i nære relasjoner». Forskerne er knyttet til blant annet Universitetet i Oslo (UiO) og Stiftelsen Hedda. Boka ble finansiert av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

«Men’s Experience of Violence in Intimate Relationships» er utgitt som en Open Acess-bok og kan lastes ned gratis i sin helhet fra Bufdir her. Eller du kan bruke fotnote 6 under. I denne saken er sitatene fra boka oversatt til norsk. Boken er opprinnelig på engelsk.

Fotnoter:

(1)

https://bufdir.no/vold/Vold_og_overgrep_mot_voksne/Partnervold/

(2)

https://www.nkvts.no/rapport/vold-og-voldtekt-i-norge-en-nasjonal-forekomststudie-av-vold-i-et-livslopsperspektiv/

(3)

https://www.nkvts.no/rapport/vold-mot-menn-i-naere-relasjoner/

(4)

https://www.nkvts.no/tema/vold-og-overgrep-i-naere-relasjoner/

(5)

https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Kjonnslikestilling/Vold_og_kjonn/Utsatthet_for_vold/

(6)

https://www.mannsforum.no/wp-content/uploads/2021/01/2019_Book_MenSExperiencesOfViolenceInInt.pdf