Home Fremhevede poster En grunnleggende innføring i barnebidragsreglene

En grunnleggende innføring i barnebidragsreglene

Bilde: Rebecca Zaal Pexels.com

Grunnleggende om barnebidrag

Skrevet av Christian Jessen, fungerende leder i Mannsforums Barnelovgruppe, Januar 2020.

Følgende fremstilling er gjort kjønnsnøytral ved hjelp av begrepene Bidragsmottaker (heretter BM) og bidragspliktige (heretter BP).

Mange har spørsmål om barnebidrag, og de typiske spørsmål er:

  1. Hva er barnebidrag? Kort fortalt er bidrag det den forelderen som barnet ikke bor hos skal bidra med til å forsørge barnet
  2. Hvor mye er barnebidrag? Dette kan det ikke svares på da så mange parametre inngår, alt fra alder på barnet til foreldrene sine inntekter. Det beste estimatet får man ved å bruke bidragskalkulator, se nedenfor. Nedenfor er det også gitt flere eksempler som i noen tilfeller vil forekomme ofte.
  3. Hvordan unngå barnebidrag? Dette kan du i prinsippet ikke, kun ved å redusere din inntekt til 0 kan du unngå  bidrag. En slik reduksjon av inntekt er bare tillatt om du begynner å studere og studiet må i tillegg aksepteres av NAV
  4. Hvordan redusere bidrag? Dette kan du bare ved å redusere inntekt eller ved å lage en privat avtale med den annen part. Det er tvilsomt om den annen part vil gå med på en ordning som ensidig stiller denne part dårligere.
  5. Hvordan beregnes barnebidrag og hva har innflytelse? Bidrag beregnes enklest ved bruk av bidragskalkulator. Hvilke forhold du må være oppmerksom blir også beskrevet nedenfor.
  6. Hva skal bidraget dekke? Bidragspliktig skal i prinsippet bare betale ”forbruksting” som brukes under samvær, dvs mat, såpe, tannpasta, samt de aktiviteter som bidragspliktig har med barnet under samvær. Bidragsmottaker skal betale klær, fritidsaktiviteter og større utstyr til barnet som ski, sykkel, og treningsutstyr. Dette skaper ofte utfordringer og det er ofte tungvint for bidragspliktige og barnet om alle slike ting skal dras med frem og tilbake.
  7. Kan det kreves mer enn barnebidrag? Her er svaret ja, men til svært begrenset formål. Dette begrenser seg til tannregulering, briller/linser og konfirmasjon.
  8. Hvor lenge skal det betales bidrag? I utgangspunktet til barnet blir 18, men hvis barnet fortsetter med videregående skole kan det kreves bidrag frem til videregående skole er avsluttet. Etter fylte 18 år er det barnet selv som må kreve bidrag, og bidrag kan kreves av foreldre som barnet ikke bor med.
  9. Hva er vanlig å betale? Dette er vanskelig å si men NAV sin bidragskalkulator kan gi en pekepinn på hva det offentlig mener at bidraget skal være. Mange mener at dette bidrag settes veldig høyt.
  10. Hvorfor er bidraget fastsatt av NAV så høyt? Dette skyldes to forhold: Dels så tar NAV utgangspunkt i SIFO sitt budsjett, men legger til utgifter til biltransport og til data/telefon. Til dels går offentlige tilskudd til barnet som hovedregel IKKE til å redusere utgiften til barnet direkte. Det antas uansett alder på barnet at husleie til barnet er så høyt som ca 2800kr i mnd. Det betyr at bare barnehage og husleie utgjør så mye som ca kr 4500,- i måneden.
  11. Hvem kan søke barnebidrag? Barnebidrag kan søkes av foreldre som har barnet fast boende hos seg. Det betyr at ved delt bosted kan begge foreldre søke fra hverandre, men bidraget vil ofte bli veldig lite. Dette fordi det da bare er inntektsforskjell som medfører at det skal betales bidrags. Samværsforeldre kan IKKE søke bidrag uansett hvor mye større inntekt bostedsforelder har. Etter fylte 18 år er det barnet selv som kan søke, og barnet kan søke fra begge foreldre om barnet bor alene.
  12. Hvordan søkes barnebidrag? Per 1.10.2019 ligger det skjema for å søke bidrag på dette link: Søknad om bidrag eller endring av bidrag

Nedenfor gjøres rede for noen av de forhold som har innvirkning på barnebidragets størrelse, samt ting du bør være oppmerksom på, Hele regelverket finnes i rundskriv 55 fra NAV som som er linket til her NAV Rundskriv nr 55 og tilhørende forskrifter

 Eksempler på størrelsen av bidrag

Som nevnt varierer bidraget med mange parametre men for å gi et inntrykk av hva man kan ende opp med å betale i bidrag skal her gis et par eksempler alle i 2019 tall. Det tas utgangspunkt i et barn som 11 år og dermed går i 5-6. klasse og ikke lenger går i SFO. De viktigste parametre for å beregne bidraget er mengden av samvær og forholdet mellom foreldrenes inntekt. For samvær finnes det to situasjoner som opptrer ganske ofte nemlig samvær tilsvarende vanlig samvær(70/30) og like mye ferie med hver av foreldrene.

Den andre løsning er bare helgesamvær fra fredag til søndag kveld/mandag morgen og halvparten av feriene. Vanlig samvær(70/30) kommer innenfor samværsklasse 3 og helgesamvær innenfor samværsklasse 2.

BM antas ikke å ha funnet seg ny samboer og får derfor utvidet barnetrygd og fradrag som enslig forsørger. Det ses på 3 situasjoner mht foreldrene sine inntekter. To hvor foreldrene tjener hhv 400.000 og 600.000 kr og en situasjon hvor begge foreldrene tjener 500.000.

Tilslutt ses det også på en situasjon hvor bidragsmottaker er uføretrygdet (høy sats, uten tillegg) og bidragspliktig tjener 500.000(Tilsvarende lønn for en fagarbeider innen bygg)

Hva er satsene

Det er IKKE en fast sats for barnebidrag. Satsene er delt inn etter aldersgrupper og reguleres hvert år 1. juli. I tillegg reguleres underholdskostnaden automatisk når barn overgår til ny aldersgruppe.

Hver oppmerksom på at utgift til Barnehage/SFO IKKE reguleres automatisk og heller ikke faller bort når barnet er for gammelt til å gå i SFO. Her må det søkes om endring i bidrag.

Per 1.10.2019 kan satsene for barnebidrag finnes på følgende link ved å åpne avsnittet §3 og etterfølgende bla helt ned i bunnen. Link til barnebidrag satser: NAV rundskriv 55, Oversikt underholdskostander, bokostnad og samværsfradrag

 Hvorfor er satsene så høye?

I lovgivningen heter det seg at underholdskostnaden skal ta utgangspunkt i SIFO sitt budsjett, men det som sammenlikner underholdskostnaden med SIFO sitt budsjett vil finne at underholdskostnaden settes vesentlig høyere. Grunnen til dette er at NAV ”oppfinner” to ekstra utgifter som også skal dekkes, nemlig transport i bil og medie/pc. Dette kommer da i tillegg til de medie og transportkostnader som SIFO allerede opererer med. Alene øker disse to utgifter underholdskostnaden med ca 25%.

I tillegg har SIFO ikke husleie med i sitt budsjett og heller ikke barnehage/SFO. Link til SIFO sitt budsjett : http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Referansebudsjettet

Midler til selv å leve for

Som bidragspliktig har du rett på å ha et visst beløp til selv å leve for. Størrelsen på dette beløp er et rent sjablongbeløp. Utgifter til eget underhold baserer seg på det beløp som NAV innkreving/namsmann mener at du kan leve for hvis du er under en gjeldsordning. I tillegg kommer husleie som er fastsatt etter en sjablong. Dette er i motsetning til ved en gjeldsordning hvor det vurderes hva som er rimelige husleie utgifter om du er huseier. I  forbindelse med bidrag har det INGEN betydning hva din reelle boligutgifter er. Du kan derfor i praksis bli tvunget til å flytte for å ha midler til å leve for.

Satser for eget livsopphold og husleie finner du per 1.10.2019 i linket til NAVs oversikt over utgifter til livsopphold her: Tabell med oversikt over nødvendig midler til eget underhold (når link åpner, klikk på rammen med §3 og bla deretter ned til bunnen og litt opp. Der ser du en tabell med overskriften “Enslige hhv gifte samboende”)

Nye samboere

Nye samboer har typisk veldig lite betydning for bidragets størrelse med mindre bidragspliktige har redusert bidragsevne. Uansett om det er BM eller BP som får seg samboer så kan bidraget kun gå en veg. Dette høres rart ut, men har å gjøre med at ny samboer ikke har forsørgingsplikt for ”stebarn”. Dette utdypes.

Hvis BP får seg ny samboer har det bare betydning hvis BP ikke tidligere hadde full bidragsevne. Ny samboer får innflytelse på følgende måte

BP utgifter til eget underhold reduseres da det antas at man nå er to som deler på utgifter til strøm forsikringer m.m og på husleien. Dermed trenger BP mindre penger til eget underhold og har derfor flere penger til å betale bidrag av.

Hvis BM får seg samboer kan bidraget øke, men her er forklaringen en annen. Når BM får seg samboer så forsvinner status som enslig forsørger, det betyr at utvidet barnetrygd og fradrag som enslig forsørger faller bort. Da disse to stønader legges til i BM sin inntekt i forbindelse med beregning betyr det at BM sin beregningsmessige inntekt reduseres når BM får samboer. Når da BM får mindre inntekt skal BP betale en større andel av underholdskostnaden. Se endrede satser for livsopphold ved å følge linken i avsnittet over.

Nye barn

Om bidragspliktige får nye egne barn kan det ha innflytelse på bidraget da bidragspliktige nå får økt forsørgerbyrde. Dermed økes beløpet bidragspliktige trenger til underhold av seg selv og familie. Bidragspliktige kan da ende opp i en situasjon hvor vedkommende ikke har full bidragsevne etter å ha fått barn og derved kan bidraget bli redusert.

Om bidragsmottaker får flere barn har ikke dette innflytelse på bidraget. Dette fordi bidragspliktige ikke har noen forsørgerbyrde for dette barn. Det undersøkes ikke om bidragsmottaker har tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg selv og barnet. Det kan allikevel være at nye barn hos bidragsmottaker medfører økt bidrag, men da er det som følge av en inntektsnedgang hos bidragspliktige ifm barnepass/barsel, f.eks. ved at bidragsmottaker har lavere inntekt mens vedkommende er på barsel. Hvis bidragsmottaker etterfølgende velger å jobbe redusert vil inntekten til bidragsmottaker skulle skjønnfastsettes, jvf. Sivilombudsmannens avgjørelse 2011/2918. men da bare til 80% av tidligere inntekt, noe som kan medføre økt bidrag.

Lønnsinntekt overtid/nedsatt tid

Utgiften til barnet skal fordeles på foreldrene etter forholdet mellom deres inntekt. NAV legger som hovedregel aktuell inntekt til grunn. Det er ikke mulig å unndra seg bidrag ved ikke å ha inntekt for da skjønnsfastsettes inntekt. Vær oppmerksom på at inntekt IKKE kan settes høyere enn 80% av hva du normalt ville ha tjent. Dette med mindre NAV kommer til at den eneste grunn til at du ikke har inntekt er et forsøk på å unngå å betale bidrag. Da kan NAV fastsette din inntekt til 100% av det NAV mener du som gjennomsnitt ville ha tjent eller hva du tjente i din tidligere ansettelse.

NAV kan ikke tvinge deg til å ta det best mulig betalte jobb du kan få.

Om overtid heter det seg at ”bare fast eller mer påregnelig overtid skal medtas”. Dette er et punkt NAV ofte forsyner seg mot. MannsForum har IKKE lykkes med å få ut av NAV hvordan man selv kan dokumentere om overtiden er påregnelig eller ikke. MF har heller ikke lykkes med å få NAV til å opplyse hvordan dem dokumenterer at overtiden er påregnelig. Det som kan anbefales er at man vurderer hvor mye overtid man har hatt over enten det siste året eller over de siste 3 år. Deretter ber man NAV benytte den perioden hvor man i gjennomsnitt har hatt minst overtid. Har man bare hatt overtidsarbeid bare de siste par måneder(og ikke ellers) er det et forsøk verdt å få arbeidsgiver til å skrive et brev om at overtiden har hatt relasjon til ekstraordinære omstendigheter. Da f.eks åpning av nytt kontor eller at en kollega har sluttet i sin stilling og at man har måtte ta over inntil ny kollega er ansatt. Det er ingen garanti for at dette vil være tilstrekkelig, men det er verdt forsøket.

Er man akkurat begynt i ny jobb er det kanskje naturlig å forsøke seg med at overtiden bare er i en fase inntil man har tatt igjen det etterslep som har oppstått etter at forrige medarbeider sluttet.

Har du barna en stor del av tiden så er det å ha mindre enn 80% av inntekt akseptert hvis du bruker tiden med barn. I teorien er det også tillatt å ha redusert inntekt som følge av utdanning. MannsForum opplever allikevel at en slik reduksjon av inntekt bare aksepteres hvis det er bidragsmottaker som har nedsatt inntekt grunnet utdanning.

En annen gyldig grunn til ikke å utnytte sin inntektsevne er at det ikke er jobb å få. Eller at det ikke er mulig å få jobbe fulltid. Se link til NAVs rundskriv om beregning av inntekt og overtid her: Rundskriv om beregning av inntekt

 Boutgifter

Dine boutgifter som bidragspliktig fastsettes alene etter sjablon. NAV tar ikke hensyn til om dom din husleie er større fordi du eier bolig. Du kan fort bli tvunget til å flytte fordi ditt budsjett ikke henger på greip. Det har i den forbindelse ingen betydning om du bor i barnas barndomshjem. Selv om man skulle tro at dette var en formildende omstendighet med tanke på barnas kontinuitet og tilknytning. Hvor stor din boligutgift antas å være kan du se her:  Tabell med oversikt over nødvendig midler til eget underholdd (når link åpner ,klikk på rammen med §3 og bla deretter ned til bunnen og litt opp. Der ser du en tabell med overskriften “Enslige hhv gifte samboende”).

 Jobbskifte

Det er i teorien fullt mulig å bytte jobb og gå ned i inntekt uten at din inntekt bliver skjønnsfastsatt. Forutsetningen er at du har gode grunner til å bytte jobb. Slike grunner kan være arbeidstiden (skjeve arbeidstider), helsemessige forhold (rygg/nakke armer eller også psykiske forhold som mye stress og tidspress i tidligere jobb).  Utfordringen er få NAV til å akseptere at den av ovenstående grunnen som du anfører faktisk er den riktige grunn. For mer detaljert info se linket vedrørende beregning av inntekt her: Rundskriv om beregning av inntekt

 Samvær hva legges til grunn?

Hvis det IKKE foreligger en skriftlig avtale, så legge det minst opplyste samvær til grunn. Det betyr formentlig at det er bidragsmottakers opplysninger som legges til og dette kan også kan være mindre enn det faktiske samvær.

Hvis det foreligger en skriftlig avtale, så skal denne som utgangspunkt legges til grunn. Hvis bidragsmottaker klart kan bevise at det er mindre samvær enn det avtalen går ut på legges dette mindre samvær til grunn for samværsfradraget. Dette er skremmende nok i overensstemmelse med forskriften. Forskriften utdyper en del om hvordan dette skal bevises, og det bør fortrinnsvis være offentlige nøytrale personer som bekrefter dette, f.eks. ansatte i barnehage som uttaler seg om hente/leveringssituasjonene.

Dette er også ofte grunnlaget for at samværssabotasje lønner seg. Dessverre er det ikke mulig å få fastsatt høyere samvær enn det avtale anfører. Dette selv om bidragspliktige helt klart kan bevise at det er MER samvær enn det fremgår avtalen mellom BM og BP. Det økte samværet vil allikevel ikke bli brukt som som grunnlag for beregning av bidrag.

NAV krever da at det skal skrives en ny avtale før det økte samvær kan benyttes som grunnlag. Ofte kan det da være at bidragsmottaker ikke ønsker å skrive under på en ny avtale. Dette siden det da vil få negative økonomiske konsekvenser for bidragsmottaker.  Denne urimeligheten står skrevet i forskriften.

Det oppstår også ofte problemer om samværet har vært sabotert over en periode og så gjenopptas i et omfang tilsvarende samværsavtalen. Da kan barnebidraget først ha blitt økt, men vanskelig å få redusert igjen pga NAV kun forholder seg til opplysninger fra bidragsmottaker. Dette selv om bidragspliktige kan dokumentere at samværet er gjenopptatt. Dette fører ofte til svært vanskelige situasjoner for bidragspliktig siden reglene er så komplekse og at bidragspliktig stiller mye dårligere enn bidragsmottaker. Dette bl.a. fordi bidragspliktig blir stående igjen med ansvaret med å få bidragsmottaker til å gi riktige opplysninger til NAV. Om bidragsmottaker er i en slik situasjon kan man ikke se på dette som noe annet enn noe som er veldig konfliktskapende.

For å finne ut av hvilken samværsklasse du er i så er det enkleste å bruke NAV sin bidragskalkulator som du finner her: https://tjenester.nav.no/bidragskalkulator/innledning?93

Når du kommer til avsnittet hvor du skal angi mengden av samvær huker du av for nøyaktig beregning og får da opp følgende skjermbilde hvor du må beskrive samvær. Husk at ferie skal anføres for begge foreldre og at det typisk skal anføres annet hvert år bortsett fra ifm sommerferien hvor det jo typisk er hvert år at begge foreldre har 2-4 ukers ferie med barnet.

Har du delt bosted skal du være oppmerksom på NAV ikke skilter tydelig med at dere kan få utvidet barnetrygd og fradrag som enslig forsørger. Dette er mulig og kan leses mer om på på dinside.no om økonomi ved delt omsorgForhold du skal tenke over hvis du har delt bosted!

NAV bekrefter og skriver hvordan de forholder seg til dette i denne artikkelen: NAV bekrefter at dere får utvidet barnetrygd ved delt omsorg her

Hvis du er bidragspliktig er det for å komme best mulig ut i forhold til bidrag ved delt bosted viktig at dere avtaler å dele på utvidet barnetrygd og på fradraget som enslig forsørger. At dette er viktig å dele på skyldes hvordan disse to støtteordninger beregningsteknisk innregnes i bidraget. Disse to støtteordninger innregnes i mottakerens lønnsinntekt og dermed endrer veldig lite på den andel av underholdskostnaden som  hver av dere skal betale. Hvis begge har en inntekt på 500.000 ville de uten støtte ordningen hver skulle betale 50% av underholdskostnaden, men når støtteordninger innregnes faller den bidragspliktiges andel bare til 48.78% og bidragsmottakers andel øker tilsvarende til 51.22% men den bidragspliktige får jo samtidig et netto tilskudd som tilsvarer verdien av de to støtte ordnigner, som tilsammen utgjør ca 25.000 nettokroner i året hvilket ofte er 25% av underholdskostnaden til barnet.

Har du 2 barn så kan løsningen være at hver av dere har bostedet registrert for et barn. Da får begge foreldre utvidet barnet i stedet for at det kun er en utvidet barnetrygd som skal deles på begge.

Altså begge foreldre har da rett på utvidet barnetrygd og fullt fratrekk på skatten som enslig forsørger.

Hvis begge barn er registrert hos den  en forelder vil det bare være denne ene forelder som har rett på utvidet barnetrygd og skattefradrag som enslig forsørger. Ved delt søskenflokk får dere to ganger utvidet barnetrygd og to ganger fratrekk på skatten.

Samlet sett betyr delt søskenflokk at foreldrene til sammen får godt kr 2000,- mer i måneden enn hvis begge barn var registrert hos den ene.

Delt søskenflokk kan også ses på som minst like sikret godt som ved delt bosted. Da i forhold til at  ingen foreldrene under normale omstendigheter flytter avgårde bare med et barn.

Ulempen er at at man risikere at den ene forelderen søker bidrag via NAV. Du har har da selv også mulighet til å søke bidrag for barnet som har bostedsadresse hos deg.

Hvis du registrerer et barn hos hver forelder må du tenke på at dere som forelder ikke bor alt for nære hverandre. Det står mer om dette i rundskriv til folketrygdlovens kapitel 15 Fjerde ledd, andre punktum – Nære boforhold.

https://lovdata.no/nav/rundskriv/r15-00#KAPITTEL_2-4.

Hvis dere velger delt søskende flok og begge foreldre mottar utvidet barnetrygd er det veldig viktig at barna faktisk er minimum 50% hos den forelder det er registrert hos. Det betyr at hvis man ønsker at barna alltid skal være sammen er man bundet til at barna må være nøyaktig 50% hos hver av foreldrene.

Forhold du skal vurdere hvis du har mer enn 1 barn

Se ovenfor om å registrere et barn hos hver av dere.

Søknadsprosessen

Man kan ikke avtale seg ut av bidraget. Selv om dere har en skriftlig avtale på at det ikke skal betales bidrag kan hver av dere alltid kunne gå til NAV og kreve bidrag.

Hvis dere avtaler ikke å betale bidrag, så husk som potensiell bidragspliktig å spare alle kvitteringer på ting du kjøper til barnet. På den måten vil du ikke risikere senere å bli ilagt bidrag for en periode hvor det var avtalt at det ikke skulle betales bidrag. Dette fordi du nå vil kunne dokumentere at du har bidratt til forsørgelse av barnet.

Søknad om barnebidrag kan fremsettes elektronisk på NAV.no sin hjemmeside og finnes her: https://www.nav.no/no/Person/Familie/Barne+og+ektefellebidrag/Barnebidrag/Barnebidrag/Hvordan+soker+du+om+barnebidrag

 

Fallgruver

  • At du i en kort periode har hatt høy inntekt for da kan denne inntekt bli lagt til grunn for fremtidig bidrag
  • At bidragsmottaker har sabotert samvær forut for søknad
  • At bidragspliktig ”glemmer” at barnehage/SFO bare betales i 11 mnd i året
  • At bidragspliktig ”glemmer” at nettoutgiften til barnehage/SFO er lavere enn selve regningen grunnet skattefradrag for barnepass.
  • At mat utgifter i barnehage/SFO er en del av regningen fra barnehage/SFO
  • At også bidragsmottaker også skal utnytte sitt inntektspotensiale(skjønnsfastsettes i inntekt)

 

Hva er det maksimale du kan komme til å betale i bidrag

  • Ditt samlede barnebidrag til alle dine barn skal aldri utgjøre mer enn 25% av din brutto inntekt.
  • Ditt barnebidrag til det enkelte barn skal aldri utgjøre mer enn 5/6 av underholdskostnaden til det aktuelle barn

 

Har du betalt for mye/for lite bidrag

Har du betalt for lite bidrag får du en innkreving fra NAV innkreving. Denne innkreving kommer ofte frem før vedtaket. Regningen har 14 dagers betalingsfrist.

Det er fullt mulig å få en avdragsordning. Ring til NAV innkreving og foreslå f.eks 500kr i måneden om du skylder mindre enn kr 100.000,- og kr 2.000,- i måneden om du skylder mer enn kr 100.000,- (dette er minstesatser).

Om du har betalt for mye og du også i fremtiden skal betale bidrag så sender du søknad til NAV og ber om at det beløp du har betalt for mye motregnes i fremtidige innbetalinger. Dette har du krav på etter en lovendring i 2017. Motregning vil typisk begynne 3-4 måneder senere. Bemerk at hvis du får innvilget motregning fra og med f.eks oktober vil motregning først skje med det bidrag som skal innbetales i oktober som da egentlig er bidrag for november.

Hva gjør jeg hvis jeg mener bidraget er feil:

Først av alt så skriver du til NAV og ber om å få alle dokumenter tilsendt, herunder også forvaltnings notater. Forvaltnings notater ber du om å få utlevert med henvisning til forvaltningslovens § 18-3

Du klager til NAV og hvis du har litt peiling på å lese deg opp så finner du selv frem i rundskriv nr 55 og kopier inn de relevante avsnitt i klagen. Hvis du føler deg litt utrygg på å skrive klagen selv så tar du kontakt Kamerathjelpen i MannsForum. Du kan da få hjelp til denne prosessen og til skriving av klage osv.

Ting du MÅ huske

Hvis bidrag er fastsatt mens barnet gikk i barnehage/SFO må du huske å søke om endring av bidrag når barnet slutter i SFO. Hvis du ikke gjør det vil du fortsette å betale din andel av den fiktive SFO utgift. Dette selv om bidragsmottaker ikke lenger har en slik utgift. Det vil i praksis si: Søk alltid endring når barnet begynner i 5. klasse.

Ting du bør vurdere

  • Ikke å søke endringer med mindre du er sikker på at det har ganske stor betydning for størrelsen på bidraget. Endringer i bidraget på under 12% gir ikke anledning til endring
  • Ikke å søke endring ved små justeringer da det kan ses på som konfliktdrivende
  • Vil du regne ut bidraget selv, bruk enkelt bidragskalkulatoren.

Bidragskalkulatoren ligger per 01.10.2019 her Bidragskalkulator og den er fullstendig lik den NAV bruker. Da om det ses bort fra skjønnsligning som er noe bare NAV kan gjøre.

Har du barn med flere forskjellige og ikke full bidragsevne blir beregningene vesentlig mer kompliserte. Dette fordi bidraget skal reduseres forholdsmessig for hvert av barna du skal betale bidrag for.

Det kan anbefales å huke av for “Nøyaktig beregning” av samværsklasse og når så ferie er fylt ut også velge ”se utregning av samværsklasse” som vist i figuren under.

Husk at sommerferie normalt skal endres til ”hvert år”.

kompliserte. Dette fordi bidraget skal reduseres forholdsmessig for hvert av barna du skal betale bidrag for.

Det kan anbefales å huke av for “Nøyaktig beregning” av samværsklasse og når så ferie er fylt ut også velge ”se utregning av samværsklasse” som vist i figuren under.

Husk at sommerferie normalt skal endres til ”hvert år”.

Christian Jessen, fungerende leder i Mannsforums Barnelovgruppe, 2020.

Kommentarer til våre artikler kan sendes oss på email: redaksjonen@mannsforum.no

Når verdikamp blir ekstremisme

Vi har et uavklart verdisyn i vårt land ved at det biologiske prinsipp er blitt mistenkeliggjort i offentlig ordskifte i mange år.

Mannsforum uttaler seg i Nettavisen om Barnevernet som støtter mor økonomisk

Nettavisen, "MannsForum mener at barnevernets praksis vitner om forskjellsbehandling av mor og far. Barnevernet sier de er opptatt av fedreperspektivet."

Moral og kjemi lager helter

Dag Furuholmen om hvordan gutter blir til menn og menn blir til helter.

Hva skal til for at barnefagmiljøet senker skuldrene?

Hvorfor må det norske fagmiljøet stadig tilpasse sin argumentasjon? Dokumentasjonen på at de ikke har rett - blir stadig mer overveldende

Den nordiske mands hævn

Foto: MannsforumBokanmeldelse: «Den nordiske mands hævn» v/Guttorm GrundtSofie Jama; «Den nordiske mands hævn»Politikens forlag 2020. Danmark431 sider.«DEN NORDISKE MANNS HEVN»Kvinnelig muslimsk forfatter bruker nordiske...

NORSKE MENN, UTENLANDSKE KVINNER

NRK presenterer bare den ene siden av bildet. Menn fremstilles nok en gang ensidig som den utøvende part.

Hvor feilet likestillingsidealet i høyere utdanning?

Hva betyr det at kvinner nå fullstendig dominerer høyre utdannelse i Sverige, i Norge, og hele den vestlige verden?

Brennpunkt kjønnskampen

MannsForum deltok også i Brennpunkt 8. mai og er med å sette menns stemme i likestillingsdebatten. Norges ambisjon er å være verdens beste land for likestilling, men har vi glemt noe på veien?

Biologiske bånd nedvurderes i barnelovssaker

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) tar et fundamentalt oppgjør med det syn som preger norsk barnevern

Råd til foreldre som kjemper for sine barn

• Snakk aldri nedsettende om den andre forelderen i barnas nærvær. • Prøv alltid å forhandle om samvær på lavest mulig konfliktnivå. • Ikke la deg provosere av usannheter i retten. Det er helt vanlig. • Hold alltid fokus på barnet, ikke på eks´en eller deg selv. • Ikke gi opp kampen for dine barn uansett motgang.