Hjem Likestilling "Hvordan bli (en skandinavisk) feminist"

“Hvordan bli (en skandinavisk) feminist”

20 veier til mer likestilling på jobben, i livet, og i kjærligheten

Forfatter: Marta Breen

Forlag: Cappelen Damm 2020

Bokanmelder: Guttorm Grundt (avbildet)

Menn som er interessert i likestilling for menn kan ha nytte av å følge litt med på hva som skjer på feministfronten. Ikke for å titte kvinnene i kortene, men for å følge med på utviklingen av Norges offisielle likestillingsideologi: Feminismen. Og da bør man lese bøkene til feministforfatteren Marta Breen, som vel er det nærmeste vi kommer en Feminist-guru her til lands. Introduksjonen på bokomslaget presenterer Marta Breen som saksprosaforfatter og en av Nordens mest profilerte feminister. Hun har skrevet en rekke bøker om feminisme, kjønnsroller og kvinnehistorie. Blant dem er Født feminist, F-ordet, Om muser og menn, samt tegneserieboka Kvinner i kamp, som foreløpig er solgt til 27 land. Hun er en profesjonell feminist som lever av feminisme (som blant annet en rekke av våre kjønnsforskere med flere gjør).

Boka er en overkommelig håndbok på 170 små sider, og inndelt i 20 lettleste kapitler som f.eks: Kall deg feminist, Kjenn dine fiender, Vis søstersolidaritet, Don’t let the bastards grind you down og Løft frem kvinner, men også Slipp mannen fri, og Ta en pause fra speilet.

Som mannlig leser er det interessant å bli kjent med en feminists temmelig åpne beskrivelser av feminismens vesen og feministers tankesett. Breen mener vi i dag står midt oppe i den fjerde feministiske bølgen, og håper at boka gir råd til både ferske og mer erfarne feminister hvordan man selv kan bidra på veien mot et postpatriarkalsk samfunn. Det kan kanskje være synonymt med et matriarkat, men det sies ikke. Fordi det eksisterer så mange fordommer mot feminisme, forsøker feminister ofte å avdramatisere budskapet sitt i håp om å gjøre feminismen mer spiselig for skeptikerne. Feminister insisterer derfor gjerne på at «feminisme er gøy», «alle burde være feminister», «vi er ikke sinte» og så videre. Men, som hun skriver: «Innerst inne vet vi jo at dette er tull. Feminismen er slett ingen ufarlig kraft i samfunnet, den er snarere en samling temmelig radikale ideer.»

I stedet for å bruke illustrasjoner, har Breen krydret boka med en rekke saftige sitater fordelt på de ulike kapitler, som f.eks: – «Hvor mange kukksugende kvinner går det på en fittesleikende mann?, jeg bare spør, jeg bare lurer: når skal denne gjelda betales?» (Forfatter og poet Helene Guåker)«Gutter som bare vil være sammen med kule og avslappa jenter burde gå på date i likhuset» (Skribent Laura Penny).«Det er et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre» (Madeleine Albright, tidl. utenriksminister i USA).

Den som nå tror at forfatteren er mannshater, må heldigvis tro om igjen. I kapittelet Slipp mannen fri fremstår hun som en varm forsvarer av pappa-kvoten og oppfordrer feminister til å støtte de stemmene som klarer å løfte fram menns utfordringer på en god måte: «Det kan vi blant annet gjøre ved å være med på å markere den internasjonale mannsdagen 19.november». Det er tross alt mer enn landets Likestillingsminister og Likestillingsombud får seg til å si, eller gjøre…..

For menn som gjerne vil holde seg orientert om feminismen i dag på en enkel og lettlest måte kan boka være nyttig lesning. Men overbeviste feminister blir de neppe.