Frafall og utelukkelse-spiralen

Gutter som dropper ut av skolen, kan ende med å droppe ut av selve livet om de blir fanget av den nedadgående malstrømmen som kan oppstå rundt dem.

Av Torill Frislid Gustafson

redaksjonen@mannsforum.no

Hvert eneste år dropper rundt 18.000 elever ut av videregående opplæring i Norge og nærmere 11.000 av dem er gutter. Konsekvensene av å droppe ut av videregående er stor uansett kjønn, men et helhetsbilde basert på kjønn viser at konsekvensene er størst for guttene. Når man tar høyere utdannelse med i betraktningen, var 176 996 studenter kvinner, mot bare 119 186 menn i 2019 (1). Norske tall er svært like tall fra USA.

Frafall får konsekvenser

Gutter kan bli rammet av det vi på norsk kan kalle «guttekrisa». Warren Farrell (bildet) sin bok fra 2018, “The Boy Crisis”, tar for seg fire områder hvor sønnene våre sliter. Det handler om det Farrell definerer som mental helse, fysisk helse, økonomisk helse og til sist utdannelse.

Innen utdannelse, beskriver Farrell «The Drop-out, Left-out cycle», eller på norsk «Frafall og utelukkelse-spiralen», med fire nedadgående trinn:

  • Der få inngår ekteskap, blir fedrene også færre. Mer enn halvparten av gutter født utenfor ekteskap, fullfører ikke videregående skole. Guttene dropper ut (2).
  • Jo mindre utdannelse en ung mann har, jo større er sannsynligheten for at han ender uten arbeid eller har en dårlig jobb. Han utelukkes fra arbeidssteder.
  • Kvinner som ønsker seg barn, tenker på en ung mann uten utdannelse som mindre attraktiv og en arbeidsledig mann som «enda et barn» – ikke materiale for ekteskap. Han utelukkes fra ekteskap og farskap.
  • Enkelte av damene de såkalte mindre attraktive mennene likevel har sex med, blir gravide. Slik havner vi tilbake på punkt en. Den utelatte faren som har en sønn som dropper ut av skolen.

Skolen tilrettelegger for guttekrisa

Der bestefar-generasjonen før jobbet med fysisk produksjon av varer, må sønnene våre i dag i stor grad isteden forstå tung teori, koding, programmering og utvikling av programvare, fordi maskiner har overtatt for mennesker i produksjonsprosessen. Fellesnevneren er likevel intellektet til guttene, som må utdannes på guttevennlige måter. Men hvordan får man ikke-akademiske gutter til å ta i bruk sine intellektuelle evner? Ved å gi dem et konkret mål, mener Farrell:

«Hvis en gutt har et konkret mål om å bli sveiser, katalyseres motivasjonen til å studere fysikken og kjemien som trengs for å bli en godt betalt sveiser», påpeker forfatteren og forklarer videre: «Skolene kan oppmuntre til dette ved å øke andelen med yrkesrettet praksis. Men isteden blir det stadig mindre av yrkesrettet praksis».

Les også om Vince Adam Stuestøl og hvordan han opplevde videregående skole.

Farrell mener også at skolen er en tilrettelegger for guttekrisa på andre måter, ved å ikke gi guttene det de har behov for i undervisningen.

«Jenter lærer følelsesmessig intelligens som en del av sosialiseringen til å bli kvinne. Men for guttene er det et voksende gap mellom det å være heltemodig slik det tidligere ble krevd av menn for å oppnå respekt, kontra den følelsesmessige intelligensen som vil kreves av sønnene våre i fremtiden. Likevel er det få skoler som har kommunikasjonsevner og oppøving av empati for å lære guttene overgangen», sier Farrell og utdyper viktigheten av å få lære «myke verdier»:

«Jo mer sofistikert kunstig intelligens blir, jo mer vil vi tørste etter mennesker som kan fylle tomrommet av følelsesmessig intelligens. Noe som i fremtiden vil medføre at omsorgsyrker vil blomstre, mens tradisjonelle mannsdominerte yrker vil minske.»

Gutter har det i seg

Spørsmålet om gutter kan lære seg såkalte «myke verdier», har et forbløffende svar.

«Observasjoner viser at kvinner plukker opp mer nøyaktig hva andre mennesker føler. Men her er det fascinerende: Studier viser at når begge kjønn tilbys betaling for å bedømme andre menneskers følelser forsvinner den kjønnsbaserte empati-forskjellen (3)», avslører Farrell og påpeker at kapasiteten til empati og følelsesmessig intelligens ligger latent i gutter og menn, men at vi som samfunn må la dem se at vi verdsetter at de fokuserer på det.

En bi-effekt av å lære skolebarn om mellommenneskelig kommunikasjon og empati, vil være at mobbing vil reduseres, ifølge Farrell:

«Mobberen og mobbeofferet har som oftest tre ting felles. Negative familieforhold, skoleforhold og samfunnsforhold, begge har lav selvtillit og begge har dårlige sosiale evner. Både mobberen og mobbeofferet er like sårbare og å lære dem evner som vil hjelpe dem begge er en positiv sum strategi.»

 

Denne artikkelen er en del av serien “Guttekrisa på norsk”. Les om bakgrunnen og se de andre artiklene.

 

(1) https://www.ssb.no/utuvh

(2) https://www.newsweek.com/education-boys-falling-behind-girls-many-areas-108593

(3) Kristi Klein and Sara Hodges, «Gender Differences, Motivation, and Empathic Accuracy: When It Pays To Understand”, Personality and Social Psychology Bulletin 27, no 6 (June 2001): 720-30.

 

Vil du lese mer om guttekrisa? Kjøp boka her:

Del gjerne innlegget!

Relevante