Home Fremhevede poster Del 2 - Foreldre som rammes av og overlever foreldrefiendtliggjøring

Del 2 – Foreldre som rammes av og overlever foreldrefiendtliggjøring

Journal of Child and Family Studies (2020) 29:2268–2280

ORIGINAL PAPER

Targeted Parents Surviving Parental Alienation: Consequences of the Alienation and Coping Strategies

Les del 1 her

Del 2: Foreldre som rammes av og overlever foreldrefiendtliggjøring: Mestringsstrategier brukt av foreldrene

Saulyn Lee-Maturana1  Mandy L. Matthewson 1  Corinna Dwan2 Published online: 18 May 2020

© Springer Science+Business Media, LLC, part of Springer Nature 2020

I den andre delen av artikkelen beskrives konsekvensene av å være fiendtliggjort av et barn. Ved hjelp av et kvalitativt beskrivende design, deltok 54 selvhenviste foreldre som var fiendtliggjort fra barna sine i dybdeintervjuer. Historiene deres ble analysert gjennom tematisk analyse, og fellestrekk i mestringsstrategier hos rammede foreldre ble identifisert. Åtte forskjellige typer mestringsstrategier ble identifisert og klassifisert i henhold til aktivitetene rapportert av foreldrene.

Mestringsstrategier brukt av ofre for foreldrefiendtliggjøring

Femtiseks prosent av deltakerne i denne studien delte det de har gjort for å takle fiendtliggjøringen. Dataene er organisert rundt åtte temaer som inkluderer beskrivelser av aktivitetene de gjør for å møte fiendtliggjøringen: sosiale, mentale og fysiske aktiviteter, søke profesjonell hjelp, jobber eller holder seg opptatt, familiestøtte, hobbyer og tro. På den annen side rapporterte de 44 resterende prosentene at de ikke mestret eller klarte seg godt eller de ikke klarte seg det i det hele tatt.

Psykiske aktiviteter

Flere av deltakerne deltok i aktiviteter for å holde tankene beskjeftiget av andre ting. Noen av disse aktivitetene inkluderte: å studere, enten alene eller på universitetet; bruke tid på å sette seg inn i foreldrefiendtliggjøring eller et annet tema; bruke tid på å lese; og skrive en bok om sine opplevelser av foreldrefiendtliggjøring.

Jeg studerte mye og prøvde å komme til bunns i det (deltaker nr. 21).

Jeg har begynt å studere igjen for å prøve å få noen kvalifikasjoner som jeg aldri har hatt (deltaker nr. 46).

Sosiale aktiviteter

Som en del av det å søke å få det bedre, fant flere av ofrene for fiendtliggjøring at det å være sosial hjalp dem til å føle seg bedre. De møtte venner, snakket og delte sin sorg med andre, søkte hjelp i online støttegrupper og deltok i frivillighetsarbeid.

Sannsynligvis vennene mer enn noe annet. Å kunne snakke med kameratene dine om ting og sånt, bare ha deres støtte til å holde ut, det var veldig viktig (Deltaker nr. 28).

Profesjonell hjelp

Å søke profesjonell hjelp er en annen måte foreldrene takler fiendtliggjøringen på. Profesjonell hjelp inkluderte terapier eller konsultasjoner med psykologer, psykiatere eller å gå til veiledning.

Jeg gikk til en psykolog for å kunne hjelpe meg gjennom det. Kunne også gi meg råd om hvordan jeg best kunne håndtere barna og deres kommentarer, med spesifiserte kommentarer om at de kommer tilbake og hvordan de best kan reagere på det (Deltaker nr. 17).

Å være opptatt

Tretti prosent av deltakerne nevnte at det å holde seg opptatt var en god måte å takle fiendtliggjøringen på. Foreldre som var ofre for fiendtliggjøring brukte mesteparten av tiden på å jobbe, fokusere på karrieren, eller bare være opptatt i alle mulige aktiviteter de kan være involvert i.

Jeg jobber. Jeg jobber ekstremt lange dager (deltaker nr. 5). Arbeid redder meg, jeg går på jobb, ler, og det er dette som reddet meg (Deltaker nr. 44).

Familiestøtte

Tjue prosent av det totale utvalget av foreldrene oppga at familiens emosjonelle støtte var deres måte å takle fiendtliggjøringen på. Familien inkluderte foreldrene, enten mødre eller fedre; ektefeller eller partnere; og eventuelle barn de ikke var fiendtliggjorte fra.

Jeg har en veldig nær familie, hvis jeg ikke hadde hatt dem, ville jeg blitt tilintetgjort (deltaker nr. 17).

Fysiske aktiviteter

Å holde en sunn treningsrutine var en mestringsmekanisme som ble beskrevet av noen av foreldrene. Fysiske aktiviteter som løping, trening generelt, sykling, å gå på treningsstudio, gå i og klatre i fjell hjalp dem til å kjenne seg bedre.

Jeg hadde bestemt meg for å begynne å trene og komme meg utendørs, og sånne ting, og så, ja, for å få meg til å føle meg litt bedre. Og det var utrolig som du vet, da jeg begynte å trene, begynte jeg faktisk å føle meg bedre (deltaker nr. 2).

Hobbyer

Noen av foreldrene rapporterte at de hadde en hobby som en mestringsstrategi for å håndtere fiendtliggjøringen. De nevnte hobbyene var: å ha en blogg og legge ut innlegg, male og fargelegge, bygge, spille musikk, coache et team og pusse opp eller dekorere huset.

Fargelegging med min minste datter ble nærmest tvangspreget. Jeg begynte å male, deretter perle, deretter forme i tre, men jeg overdrev det. Jeg ville holde meg oppe til sent på kvelden. At det var noe som kunne oppta tankene mine (Deltaker nr. 45).

Tro

Noen få av deltakerne refererte til å tro på noe større, å ha tro, be og delta i kirken var måten å føle seg bedre og takle fiendtliggjøringen.

Jeg ber. Som jeg sa, jeg er kristen. Så jeg ber mye. Og jeg blir veldig sint på Gud, hvorfor gjør du dette? Men jeg tror virkelig det er en mening i troen, og det er en grunn til at det skjer på denne måten (Deltaker nr. 21).

De som ikke takler det bra, eller ikke takler det i det hele tatt

Førtifire prosent av deltakerne syntes de taklet på en utilstrekkelig måte, eller ikke taklet det i det hele tatt. For eksempel ved å røyke og drikke, skjule eller blokkere følelsene eller isolere seg.

Hvordan har jeg taklet det? Ikke veldig bra [ler], vel, for å svare på det, jeg vet ikke, jeg vet ikke hvordan jeg fortsatt er her egentlig, for å være ærlig (deltaker nr. 3).

Så du bare takler vanskeligheter. Du lever ikke, du eksisterer (deltaker nr. 10).

Å takle fiendtliggjøring har vært vanskelig for foreldre som er ofre for det, men noen av dem har funnet måter å takle det på. Dette fremhever behovet for støtte, veiledning og forståelse for fiendtliggjorte foreldre

Diskusjon

Denne studien tok sikte på å beskrive konsekvensene av foreldres fiendtliggjøring av den andre forelderen, og å identifisere mestringsstrategiene som ble brukt av dem for å håndtere fiendtliggjøringen, for å kunne gi anbefalinger om støtteprogrammer for foreldre. Resultatene av denne studien gir verdifull informasjon gjennom stemmene til disse foreldrene.

Fritt-flytende sorg, tvetydige tap og psykologiske senskader

Denne studien viser at foreldre opplever alvorlige følelsesmessige konsekvenser av å være fiendtliggjort for barnet sitt, men også om opplevelsen av å prøve å opprettholde et forhold til barn som er blitt fiendtliggjort fra en. Foreldre opplever symptomer på depresjon, angst, stress, posttraumatisk stress og tilpasningsproblemer. Dette stemmer overens med studier  av Baker and Fine (2014a), Harman and Biringen (2016) og Poustie et al. (2018).

Det er viktig å merke seg at noen foreldre rapporterte at de hadde fysiske helsesymptomer som de tilskrev fremmedgjøringen. Selv om det er utenfor målsettingen med  denne studien å fastslå årsak og virkning, bør det bemerkes at foreldre ser ut til å være i betydelig psykisk nød. Forskning har vist at kronisk stress og psykiske sykdommer, spesielt affektive lidelser, er forbundet med nedsettelse av immunrespons hos mennesker (Khansari et al. 1990; Segerstrom og Miller 2004).

Smertene og hjertesorgen de påføres, fordi de ikke kan ha kontakt eller har et forhold til barna sine, har blitt sammenlignet med sorg over et barns død, men uten å finne støtte for denne sorgen (Baker og Fine 2014a; Gardner 2001). Når et tap er resultatet av en uklar situasjon og forblir uverifisert og uten løsning, kalles det et «tvetydig tap» (Boss 1999, 2007). Foreldre som mister kontakten med barna, kan lide slike tvetydig tap (Boss 2016): barna er fysisk fraværende, men psykologisk til stede. Tvetydig tap er den mest stressende typen tap fordi den mangler løsning, og verifisering. Det er et tap som også mangler ritualer for støtte (Boss 2016). I følge Boss (1999, 2006, 2007) blir mennesker som lider av tvetydig tap kritisert og overlatt til å takle det på egenhånd. De blir isolerte og innestengte mellom håp og fortvilelse.

Tvetydig tap kan føre til det som er betegnet som fratatt sorg (Doka, 1989, 2002). Mennesker lider av fritt-flytende sorg når tapet blir ignorert, minimert eller ikke godkjent. Foreldrenes følelser som svar på tapet blir avvist, kritisert eller misforstått av andre; de får minimal eller ingen støtte; deres muligheter til å sørge er fraværende eller underkjent; andres reaksjoner kan formidle vantro, og de følelsesmessige reaksjonene opptrer i en kontekst av stigma (Knight og Gitterman 2019).

Ved å bruke Rosemans følelsesmodell (Roseman 2011), har vi kunnet vurdere hvordan fiendtliggjorte foreldre prøver å mestre situasjonen sin koplet opp mot hvilke følelser de uttrykker. For eksempel, når foreldre velger å isolere seg, kan det være en manifestasjon av deres tristhet, nød og skam. De kan velge å skjerme seg mot stimuli som utløser eller kronifiserer deres nød. Imidlertid, kan slike unngåelser faktisk forverre nøden.

Økonomisk byrde

Hvis opplevelsen av å bli fiendtliggjort fra et barn betraktes utelukkende fra et finansielt perspektiv, er kostnadene for den enkelte er betydelige. Vi så i denne studien at noen foreldre har brukt hundretusener av dollar alene bare for å opprettholde et forhold til barna sine. Hvis samfunnskostnadene vurderes, vil den anslåtte kostnaden for at foreldre blir fiendtliggjort fra et barn også være betydelig.

Videre ser disse finansielle tapene ut til å oppstå i midten av livet, når de fleste foreldre håper å kunne nyte finansiell sikkerhet som normalt oppnås ved denne milepælen. Dette er et ikke gjenvinnbart tap. Når dette vurderes sammen med de offentlige kostnadene ved å opprettholde et familierettsystem, vil kostnadene for at foreldre blir fiendtliggjort fra barna sine uten noen forsvarlig grunn være enorme.

Å takle fiendtliggjøring og anbefalinger for å støtte foreldre bedre

Å takle foreldres fiendtliggjøring er ikke lett. Derfor må den mentale helsetjenesten og jurister være oppmerksomme på den psykiske lidelsen som foreldrene opplever. Utøvere som arbeider med slike foreldre, bør være klar over selvmordsrisikofaktorer. Disse inkluderer følelser av verdiløshet, tristhet, sorg, skam og sosial tilbaketrekning. Alle utøvere som jobber med slike foreldre, bør vite hvordan de kan spørre klienter om selvmordstanker og planer om selvmord (Haines et al. 2020)

Fiendtliggjorte foreldre opplever et tap uten dødsfall, barna deres er både fraværende og til stede samtidig, og det er derfor ikke mulig å stenge dem ute (Duggleby et al. 2013). Rådgivning bør fokuseres på å fremme tåleevnen ved å hjelpe foreldre med å tolerere tvetydigheten i stedet for å prøve å stenge sorgen ute (Boss 2010). I tillegg, når man ikke gis lov til å sørge, og man i tillegg mangler sosial støtte (Thornton et al. 1991) fordi samfunnet ikke anerkjenner tapets betydning, kan det være regningssvarende å tilby gruppebehandling og likemannsarbeid når man arbeider med slike tvetydige tap (Duggleby et al. 2013; Hebert et al. 2013; Pillai-Friedman og Ashline 2014) fordi det kan redusere isolasjon, stigma, og gi sosial anerkjennelse.

Foreldre kan dra nytte av «psykoedukasjon» (opplæringsprogrammer) på sammenhengen mellom tanker, atferd og følelser. De kan dra nytte av å lære kognitive restruktureringsteknikker for å hjelpe dem med å identifisere selv-snakk og selv-kognisjoner som virker negativt.

Referanser

Ahmed, A., & Stephen, S. (2017). Self-diagnosis in psychology stu- dents. The International Journal of Indian Psychology, 4(2), 120–139.

Baker, A. J. L. (2005a). The long-term effects of parental alienation on adult children: a qualitative research study. The American Journal of Family Therapy, 33(4), 289–302. https://doi.org/10.1080/ 01926180590962129.

Baker, A. J. L. (2005b). The cult of parenthood: a qualitative study of parental alienation. Cultic Studies Review, 4(1), 1.

Baker, A. J. L. (2005c). Parental alienation strategies: a qualitative study of adults who experienced parental alienation as a child. American Journal of Forensic Psychology, 23(4), 1–23.

Baker, A. J. L. (2007). Adult children of parental alienation syndrome: Breaking the ties that bind. New York: W. W. Norton & Co.

Baker, A. J. L. (2010). Even when you win you lose: targeted parents’ perception of their attorneys. The American Journal of Family Therapy, 38, 292–309.

Baker, A. J. L., & Andre, K. (2008). Working with alienated children and their targeted parents: suggestions for sound practices for mental health professionals. Annals of Psychotherapy and Inte- grative Health. http://www.annalsofpsychotherapy.com/articles/ summer08.php?topic=article7.

Baker, A. J. L., Burkhard, B., & Albertson-Kelly, J. (2012). Differ- entiating alienated from not alienated children: a pilot study. Journal of Divorce and Remarriage, 53(3), 178–193.

Baker, A. J. L., & Darnall, D. C. (2006). Behaviors and strategies employed in parental alienation. Journal of Divorce & Remar- riage, 45(1-2), 97–124. https://doi.org/10.1300/J087v45n01_06.

Baker, A. J. L., & Darnall, D. (2007). A construct study of the eight symptoms of severe parental alienation syndrome: a survey of parental experiences. Journal of Divorce and Remarriage, 47 (1–2), 55–75

References

Ahmed, A., & Stephen, S. (2017). Self-diagnosis in psychology stu- dents. The International Journal of Indian Psychology, 4(2), 120–139.

Mazzucchelli, T. G., Kane, R. T., & Rees, C. S. (2010). Behavioral activation interventions for well-being: A meta-analysis. The Journal of Positive Psychology, 5(2), 105–121. https://doi.org/10. 1080/17439760903569154.

Reay, K. M. (2011). Toxic divorce: a workbook for alienated parents. Penticton, B.C.: Reay.

Roseman, I. J. (1996). Appraisal determinants of emotions: con- structing a more accurate and comprehensive theory. Cognition

and Emotion, 10(3), 241–278. https://doi.org/10.1080/

026999396380240.
Roseman, I. J. (2011). Emotional behaviors, motivational goals,

emotion strategies: multiple levels of organization integrate variable and consistent responses. Emotion Review, 3(4), 434–443. https://doi.org/10.1177/1754073911410744.

Roseman, I. J. (2013). Appraisal in the emotion system: coherence in strategies for coping. Emotion Review, 5(2), 141–149. https://doi. org/10.1177/1754073912469591.

Roseman, I. J., & Edvokas, A. (2004). Appraisal cause experienced emotions: experimental evidence. Cognition and Emotion, 18(1), 1–28. https://doi.org/10.1080/02699930244000390.

Roseman, I. J., Spindel, M. S., & Jose, P. E. (1990). Appraisals of emotion-eliciting events: testing a theory of discrete emotions. Journal of Personality and Social Psychology, 59(5), 899–915.

Roseman, I. J., Wiest, C., & Swartz, T. (1994). Phenomenology, behaviors and goals differentiate discrete emotions. Journal of Personality and Social Psychology, 67(2), 206–221.

Veale, D. (2008). Behavioural activation for depression. Advances in Psychiatric Treatment, 14, 29–36. https://doi.org/10.1192/apt.bp. 107.004051.

Warshak, R. A. (2010). Divorce poison. New York, London, Toronto, Sydney: Harper Collins Publishers.

Hva skal til for at barnefagmiljøet senker skuldrene?

Hvorfor må det norske fagmiljøet stadig tilpasse sin argumentasjon? Dokumentasjonen på at de ikke har rett - blir stadig mer overveldende

Spydspissen fra Frøland sikter mot barnevernet

Knut Harald Frøland er sannsynligvis den mest omtalte ordføreren i 2020. Samnanger-saken, barnevernet og prosessen kommunen har satt igang for å utrede personlig ansvar hos offentlige ansatte har ikke gått ubemerket hen.

MannsForums verdigrunnlag

MannsForum arbeider for likestilling for gutter, fedre og menn. Med mål om at menns utfordringer skal bli tatt på alvor i en likestillingssammenheng

REGJERINGEN MOTARBEIDER LIKESTILLING FOR MENN

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande skriver i Aftenposten 29.mai at hun arbeider for likestilling. Det er mulig, men ikke for alle, og ikke for menn.

Podcast – En fars kamp for samvær med MannsForum

Leder av Barnelovsgruppen i MannsForum Henrik Hammerhei Slevigen besøkte MGO for å prate om Barneloven sammen med en pappa

MANNSFORUMS KVINNEPRIS

MannsForums Kvinnepris deles ut årlig til en kvinne som med sin innsats for likestilling og likeverd for, og mot diskriminering av, menn og fedre, fremstår som et godt eksempel for andre kvinner.

Gutters likestillingsutfordringer trenger også oppmerksomhet

Ettersom feminisme dreier seg om likestilling, hva trenger man en mannsdag for?

Pappas hemmelighet

40 år etter at han ble misbrukt, forteller faren om de seksuelle overgrepene han ble utsatt for som barn

Hvil (aldri) i fred

Er du mann og fikk deg et nummer en sen kveld på fest for 10-20 år siden, er du fritt vilt i dag, skriver tekstforfatteren.

Podcast med Mannegruppa Ottar og MannsForums Psykiater – Dag Furuholmen

Dag Furuholmen ble utdannet lege i 1975 og er spesialist i Psykiatri. Noe han har jobbet som i over 40 år. Dag er en av Norges fremste eksperter på menns mentale helse. I denne Podcasten prates det om hvilken problemer han møter mest på som psykolog.