Home Fremhevede poster Del 1 - Foreldre som rammes av og overlever foreldrefiendtliggjøring

Del 1 – Foreldre som rammes av og overlever foreldrefiendtliggjøring

Journal of Child and Family Studies (2020) 29:2268–2280

ORIGINAL PAPER

Targeted Parents Surviving Parental Alienation: Consequences of the Alienation and Coping Strategies

Les del 2 her

Del 1: Foreldre som rammes av og overlever foreldrefiendtliggjøring: Konsekvenser for de rammede foreldrene

Oversatt og forkortet av Psykiater Dag Furuholmen og Professor Eivind Meland

Saulyn Lee-Maturana1  Mandy L. Matthewson 1  Corinna Dwan2 Published online: 18 May 2020

© Springer Science+Business Media, LLC, part of Springer Nature 2020

Abstrakt

I den første del av artikkelen beskrives konsekvensene av å være fiendtliggjort fra et barn. Ved hjelp av et kvalitativt beskrivende design, deltok 54 selvhenviste foreldre som var fiendtliggjort fra barna sine i dybdeintervjuer. Historiene deres ble analysert gjennom tematisk analyse, og fellestrekk i konsekvenser hos rammede foreldres ble identifisert. Seks undertemaer dukket opp som beskriver forskjellige konsekvenser av fiendtliggjøring: emosjonelt, atferdsmessig, finansielt/arbeid, kognitivt, fysisk og sosialt. Foreldrefiendtliggjøring har alvorlige konsekvenser for foreldre og det påvirker ulike aspekter av deres liv. De trenger mye forståelse, støtte og veiledning for å takle sine utfordringer.

Viktige punkter

  • Tjuetre prosent av utsatte foreldre i denne studien rapporterte at de har forsøkt selvmord.
  • Hjelpeapparatet bør vurdere utsatte foreldres selvmordsrisiko når de jobber med dem.
  • Utsatte foreldre opplever nød som en reell respons på sine vanskeligheter, men denne

problematikken kan opprettholdes av negative automatiske tanker.

  • Når utsatte foreldre mister kontakten med barna, lider de et vanskelig definerbart tap, noe

som kan føre til en kompleks sorgreaksjon.

  • Utsatte foreldre kan dra nytte av å lære mestringsstrategier, inkludert kognitive

restruktureringsteknikker.

Foreldre-fremmedgjøring er et fenomen der en forelder, “den utsatte forelderen”, avvises av barnet sitt uten legitim grunn. Barnet nekter å ha kontakt eller noe forhold til den utsatte forelderen som et resultat av en kompleks serie av fiendtliggjørende atferd fra den andre forelderen, “den fiendtliggjørende forelderen” (Bernet og Baker 2013; Garber 2011).

Foreldre-fiendtliggjøring kan forekomme før, under eller etter separasjon, spesielt når det er tvist om omsorgen for barna. Foreldre-fiendtliggjøring er observert i fraskilte familier, intakte familier og ugifte familier over hele verden (Baker og Verrocchio 2015; Balmer et al. 2017; Hands and Warshak 2011; Harman og Biringen 2016; Lorandos et al. 2013). Det er viktig å merke seg at barn som avviser en forelder av legitime årsaker og ikke på grunn av påvirkning fra den andre, ikke er foreldre-fiendtliggjøring. Disse forholdene kan betraktes som berettiget avstandtagen (estrangement) (Garber 2011; Tjaden og Thoennes 2000).

Konsekvensene for utsatte foreldre av å være fiendtliggjort fra barna er ødeleggende. Baker og Sauber (2013) forklarte at dette er en av de mest smertefulle opplevelsene en forelder kan oppleve, og ofte uten støtte eller forståelse fra familie og venner. Utsatte foreldre opplever smerte og tap (Baker og Andre 2008; Reay 2011), og lider en voldsom sorg over sine barn som lever, men som likevel er tapt for dem (Gardner 2001).

Som en konsekvens av å være fiendtliggjort fra et barn, lider foreldre av depresjon, angst, posttraumatisk stresslidelse, søvnproblemer, tap av selvtillit og selvbebreidelser. (Baker 2010; Baker og Andre 2008; Baker og Darnall 2006 ; Baker og Fine 2014a; Balmer et al. 2017; Giancarlo og Rottmann 2015; Goldberg og Goldberg 2013; Kopetski 1998; Vassiliou og Cartwright 2001). Noen forfattere har rapportert at utsatte foreldre lider følelsesmessige og økonomiske kostnader som reelt sett truer deres tilværelse (Balmer et al. 2017; Poustie et al. 2018).

Forskningsfokuset på hvordan dette fenomenet påvirker voksne er viktig for utviklingen av forskningslitteraturen, fordi tidligere studier om foreldre-fremmedgjøring mest har fokusert på å konseptualisere begrepet foreldre-fremmedgjøring eller har fokusert på fremmedgjorte barn (Baker 2005a, 2005b, 2005c, 2007; Baker et al. 2012; Baker og Darnall 2006 , 2007; Bernet et al. 2015; Darnall 1998; Garber 2013; Gardner 1992, 1998; Johnston 2005; Johnston et al. 1985; Kelly and Johnston 2001). Den nåværende akademiske litteraturen som fokuserer på utsatte foreldre vokser og gir verdifull informasjon til forskningen!

Metoder

Deltakere

Totalt 54 selvhenviste utsatte foreldre deltok frivillig i et semistrukturert intervju. Inklusjonskriteriet for studien var å være en forelder som var fiendtliggjort fra minst ett barn. Dette utvalget besto av 28 fedre (52%) og 26 mødre (48%), fra Australia, New Zealand, Storbritannia, Canada, USA og noen få andre land. De hadde vært fiendtliggjort fra barnet sitt mellom 1 og 3 år, og hadde vært skilt fra den fiendtliggjørende forelderen i mer enn 5 år.

Design og prosedyre

Det ble valgt et kvalitativt beskrivende design (Sandelowski 2000). Dette resulterer i en rik beskrivelse av disse temaene for utvikling av pragmatiske pedagogiske, terapeutiske eller atferdsmessige inngrep (Sullivan-Bolyai et al. 2005).

Før intervjuene ble deltakerne presentert med informasjon om studiens art og ble bedt om å svare på et screeningverktøy som ble utviklet av forskerne for å fastslå om de var kvalifisert for intervjuet. Dette screeningverktøyet besto av en 5-punkts skala, som vurderer eksponeringsnivået til 13 fiendtliggjørende strategier som er identifisert i litteraturen, for å bekrefte om de virkelig var utsatte foreldre.

Dataanalyse

Transkripsjonene ble analysert tematisk og induktivt (Braun og Clarke 2006; Braun et al. 2014) og gruppert i koder ved bruk av NVivo-11 (QSR International 2015). Basert på kvalitative beskrivende metoder (Sandelowski 2000) ble det laget en beskrivelse av kodene og en analyse av frekvensene til temaene og undertemaene. Strenge kriterier for å bedømme pålitelighet ble anvendt. Dataene ble analysert innenfor en teoretisk ramme som letter forståelsen av utsatte foreldres opplevelse og hvordan de har blitt påvirket av fiendtliggjøring.

Resultater

To temaer dukket opp fra deltakernes historier: (1) konsekvenser av foreldre-fiendtliggjøring for utsatte foreldre og (2) mestringsstrategier som brukes av utsatte foreldre for å håndtere fiendtliggjøring. Hvert av temaene inneholder forskjellige undertemaer som er forklart nedenfor (se fig. 1). Det er viktig å merke seg at funnene vises i prosent. Prosentandelen av temaene ble beregnet i henhold til totalt utvalg (n = 54).

Konsekvenser av fremmedgjøring hos utsatte foreldre

Konsekvenser av fiendtliggjøring refererer til ethvert negativt problem som foreldre opplever som et direkte resultat av å være fiendtliggjort fra sine barn. Dataene ble organisert rundt seks undertemaer som representerer seks typer konsekvenser: emosjonell, atferdsmessig, økonomisk / arbeid, kognitive, fysiske og sosiale (se tabell 1).

Psykologiske problemer

Foreldrene rapporterte at de led av depresjon(  33%), stress (23%), angstlidelser (21%), og postraumatisk stress lidelse (15%). De beskrev også tilpasningsforstyrrelse(4%), panikk anfall (2%), lav selvfølelse (2%) og tap av identitet (2%).

Følelsesmessig

Åttini prosent av det totale utvalget av utsatte foreldre rapporterte at de ble påvirket følelsesmessig av fiendtliggjøringen. Følelser beskrevet av deltakerne ble klassifisert med tanke på psykologiske vanskeligheter, følelser de har vist mens de opplever fiendtliggjøring, og en beskrivelse av hvordan de opplever fiendtliggjøring.

Utsatte foreldre beskrev med egne ord å oppleve en rekke negative følelser på grunn av å være fiendtliggjort fra barna, for eksempel å føle seg frustrert, lei seg, trist eller overveldet. De følte ikke lenger lykke eller glede i livet, de følte seg avvist, flaue, drenerte, skyldige, forvirret, ødelagt, sinte, isolerte og avmektige. Andre ord nevnt av deltakerne for å beskrive hvordan de følte seg var utmattet, mobbet, skamfull, såret, usikker, skremt, presset eller hjelpeløs. De hadde også sterke opplevelser av en «voldsom smerte» eller beskrev det som «et berg av følelser». Noen av dem prøvde å unngå slike emosjonelle responser.

Fiendtliggjøringen beskrives av foreldre som det verste som noen gang er skjedd med dem. De tvinges til å sørge over barn som fortsatt lever. De beskrev at de måtte sørge uten hjelp eller forståelse fra andre. Utsatte foreldre beskrev at de opplevde å bli fratatt retten til å sørge. Dette er en type sorg der en person føler et tap, men uten å være I stand til å uttrykke den, fordi den ikke er sosialt anerkjent (Doka 2008).

Det er som om han har drept barna mine … men det eneste er at jeg ikke kan sørge. Jeg kan ikke gå til en grav. Jeg kan ikke si noe om hva jeg vil si (Deltaker nr. 20).

Atferdsmessig

Syttifire prosent av foreldrene beskrev å engasjere seg i forskjellige typer atferd som en direkte konsekvens av fiendtliggjøringen. Det vanligste atferdsproblemet hos de utsatte foreldre var søvnforstyrrelser (43%) og selvmordsforsøk (23%). Noen deltakere sa at de hadde forsøkt selvmord ved flere anledninger.

Økonomi / arbeid

Femti-ni prosent av det totale utvalget foreldre nevnte at foreldrefiendtliggjøring hadde påvirket deres økonomi og arbeidsevne. Hovedsakelig, med egne ord, refererte de til å bli ødelagt økonomisk på grunn av de store beløpene brukt i forbindelse med foreldrefiendtliggjøring som advokater, rettsprosesser eller barnebidrag. De rapporterte også at de hadde mistet jobbene sine enten på grunn av stresset med å opprettholde sysselsettingen eller på grunn av tiden de brukte i retten.

Jeg har fremdeles $ 20 000 gjeld å betale av advokatsalær, selv om jeg representerte meg selv for størstedelen av saken. Gjelden var over $ 50.000. Da tar jeg ikke med i regnskapet at det sannsynligvis var ytterligere $ 80 000 jeg allerede betalte kontant på den tiden. Det er sprøtt at jeg måtte bruke så mye penger for å ikke se barna mine (Deltaker nr. 43).

Kognitivt

Femti-syv prosent av det totale utvalget rapporterte at de hadde problemer som kan betegnes som kognitive konsekvenser. De beskrev tanke-kverning, å være ute av stand til å konsentrere seg eller formulere tanker og ha mentalt stress. I tillegg rapporterte noen foreldre om negative automatiske tanker (NAT) som: alt eller ingenting tenkning, overgeneralisering, tankelesning, katastrofetenkning, merkelapps-stereotypier og personalisering (Knapp og Beck 2008).

Fysisk

Det ble funnet at 33% av deltakerne nevnte å være fysisk påvirket av fiendtliggjøring. De vanligste problemene var fysiske helseproblemer generelt, vekttap, vektøkning og hodepine. Noen andre fysiske eller helserelaterte forhold ble beskrevet med mulig årsakssammenheng som for eksempel brystsmerter, arytmi, hemangiom, brystklumper, hjerteinfarkt og fibromyalgi.

Sosialt

Det sosiale livet til 22% av foreldrene har blitt påvirket direkte av fiendtliggjøringen. Selvisolasjon ble funnet å være den vanligste formen for sosial konsekvens. Utsatte foreldre bestemte seg for å være alene, og avviste venner og mennesker rundt seg. De rapporterte også at de hadde bestemt seg for ikke å være involvert i noen form for romantisk forhold. De vil være alene fordi folk ikke forstår, eller folk har skadet dem tidligere.

Oppsummert viser studien at disse foreldrene er alvorlig påvirket av fiendtliggjøringen. De opplever tristhet, nød, frustrasjon, sinne, skyldfølelse og skam. Fiendtliggjøringen har påvirket deres liv, rutiner, måten de tenker, føler og oppfører seg på.

Les del 2 her

Referanser

Ahmed, A., & Stephen, S. (2017). Self-diagnosis in psychology stu- dents. The International Journal of Indian Psychology, 4(2), 120–139.

Baker, A. J. L. (2005a). The long-term effects of parental alienation on adult children: a qualitative research study. The American Journal of Family Therapy, 33(4), 289–302. https://doi.org/10.1080/ 01926180590962129.

Baker, A. J. L. (2005b). The cult of parenthood: a qualitative study of parental alienation. Cultic Studies Review, 4(1), 1.

Baker, A. J. L. (2005c). Parental alienation strategies: a qualitative study of adults who experienced parental alienation as a child. American Journal of Forensic Psychology, 23(4), 1–23.

Baker, A. J. L. (2007). Adult children of parental alienation syndrome: Breaking the ties that bind. New York: W. W. Norton & Co.

Baker, A. J. L. (2010). Even when you win you lose: targeted parents’ perception of their attorneys. The American Journal of Family Therapy, 38, 292–309.

Baker, A. J. L., & Andre, K. (2008). Working with alienated children and their targeted parents: suggestions for sound practices for mental health professionals. Annals of Psychotherapy and Inte- grative Health. http://www.annalsofpsychotherapy.com/articles/ summer08.php?topic=article7.

Baker, A. J. L., Burkhard, B., & Albertson-Kelly, J. (2012). Differ- entiating alienated from not alienated children: a pilot study. Journal of Divorce and Remarriage, 53(3), 178–193.

Baker, A. J. L., & Darnall, D. C. (2006). Behaviors and strategies employed in parental alienation. Journal of Divorce & Remar- riage, 45(1-2), 97–124. https://doi.org/10.1300/J087v45n01_06.

Baker, A. J. L., & Darnall, D. (2007). A construct study of the eight symptoms of severe parental alienation syndrome: a survey of parental experiences. Journal of Divorce and Remarriage, 47 (1–2), 55–75 Contemporary Social Services, 100(2), 164–173. https://doi.org/

10.1177/1044389418799937.
Kopetski, L. M. (1998). Identifying cases of parental alienation syndrome – part II. The Colorado Lawyer, 27(3), 61–64.

Leach, R. M., Burgess, T., & Holmwood, C. (2008). Could recidivism in prisoners be linked to traumatic grief? A review of evidence. International Journal of Prisoner Health, 4, 104–119. Lee-Maturana, S., Matthewson, M., Dwan, C., & Norris, K. (2018). Characteristics and experiences of targeted parents of parental alienation from their own perspective: a systematic literature review. Australian Journal of Psychology, 1–9. https://doi.org/10. 1111/ajpy.12226.

Lenhardt, A. M. C. (1997). Grieving disenfranchised losses: Background and strategies for counselors. Journal of Humanistic Education and Development, 35(4), 208–216.
Lincoln, Y. S., & Guba, E. G. (1985). Naturalistic inquiry. Beverly Hills, CA: Sage.

Lorandos, D., Bernet, W. & Sauber, S. R. (Eds.) (2013). American series in behavioral science and law. Parental alienation: The handbook for mental health and legal professionals. Spring!eld, IL, US: Charles C Thomas Publisher.

Malone, P. A., Pomeroy, E. C., & Jones, B. A. (2011). Disoriented grief: A lens through which to view the experience of Katrina evacuees. Journal of Social Work in End-of-Life & Palliative Care, 7, 241–262.

Meagher, D. K. (1989). The counselor and the disenfranchised griever. In K. Doka (Ed.), Disenfranchised grief: Recognizing hidden sorrow (pp. 313–328). Lexington MA: Lexington Books.

Mitchell, M. B. (2017). “No one acknowledged my loss and hurt”: Non-death loss, grief, and trauma in foster care. Child and Adolescent Social Work Journal, 1–9. https://link-springer-com. ezproxy.lib.uconn.edu/article/10.1007/s10560-017-0502-8.

Morey, J. N., Boggero, I. A., Scott, A. B., & Segerstrom, S. C. (2015). Current directions in stress and human immune function. Current Opinion in Psychology, 5, 13–17.

Pillai-Friedman, S., & Ashline, J. L. (2014). Women, breast cancer sur- vivorship, sexual losses, and disenfranchised grief: A treatment model for clinicians. Sexual and Relationship Therapy, 29, 436–453.

Pillay, S. (2010, May). The dangerous of self-diagnosis. Psychology Today. http://www.psychologytoday.com/blog/debunking-myths- the-mind/201005/the-dangers-self-diagnosis.

Poustie, C., Matthewson, M., & Balmer, S. (2018). The forgotten parent: the targeted parent perspective of parental alienation. Journal of Family Issues, 00(0), 1–26. https://doi.org/10.1177/ 0192513X18777867.

QSR International. (2015). NVivo qualitative data analysis (Version 11) [Computer software]. http://www.qsrinternational.com/nvivo- product/nvivo11-for-windows.

Reay, K. M. (2011). Toxic divorce: a workbook for alienated parents. Penticton, B.C.: Reay.

Sandelowski, M. (2000). Whatever happened to qualitative descrip- tion? Research in Nursing and Health, 23, 334–340.

Segerstrom, S. C., & Miller, G. E. (2004). Psychological stress and the human immune system: A meta-analytic study of 30 years of inquiry. Psychological Bulletin, 130(4), 601–630. https://doi.org/ 10.1037/0033-2909.130.4.601.

Sullivan-Bolyai, S., Bova, C., & Harper, D. (2005). Developing and re!ning interventions in persons with health disparities: the use of qualitative description. Nursing outlook, 53, 127–133.

Thornton, G., Robertson, D. U., & Mlecko, M. L. (1991). Disen- franchised grief and evaluations of social support by college students. Death Studies, 15(4), 355–362.

Tjaden, P., & Thoennes, N. (2000). U.S. Dep’t of Just., NCJ 183781, Full Report of the Prevalence, Incidence, and Consequences of Intimate Partner Violence Against Women: Findings from the National Violence Against Women Survey. http://www.ojp.usdoj. gov/nij/pubs-sum/183781.htm.

Vassiliou, D., & Cartwright, G. F. (2001). The lost parents’ perspec- tive on parental alienation syndrome. The American Journal of Family Therapy, 29(3), 181–191. https://doi.org/10.1080/ 019261801750424307.

Warshak, R. A. (2010). Divorce poison. New York, London, Toronto, Sydney: Harper Collins Publishers.

White, R. W., & Horvitz, E. (2009). Cyberchondria: studies of the scalation of medical concerns in web search. Transaction of Information Systems, 27(4), 1–37. article 23.

Willis, D. G., Sullivan-Bolyai, S., Kna”, K., & Cohen, M. Z. (2016). Distinguishing features and similarities between descriptive phenomenological and qualitative description research. Western Journal of Nursing Research, 38(9), 1185–1204.

Woodall, K., & Woodall, N. (2017). Understanding parental aliena- tion. Learning to cope, helping to heal. Spring!eld, IL: Charles C Thomas Publisher, LTD.

Yin, R. K. (2003). Case study research: Design and methods. Third edition, Thousand Oaks, CA: Sage

Mannsforums brev til kunnskapsminister Guri Melby

Mannsforum ber om effektive tiltak for å redusere den kritiske kjønnsubalansen i skolen og øke andelen mannlige lærere

Filosofiske kjønnsforviklinger

Hvorfor er det overhodet et problem at hvert av de to kjønn ikke er representert likt innenfor alle områder?

Kjønnsforskningens likestillingsproblem

Norsk kjønnsforskning har et seriøst likestillingsproblem.

Nyhetsmail nr 3. Januar 2020

Nå skriver vi 2020 - og har tatt skrittet inn i det nye tyvetallet

Appell foran stortinget Juni 2019 – Gjennomført

Værgudene gjorde sitt ytterste i å presse MannsForum under tak med lyn, torden og store nedbørsmengder; men en standhaftig gjeng fullførte appellen som planlagt utenfor stortinget. Stor innsatsvilje og en våt opplevelse.

En pappas viktigste telefonsamtale

Jeg kjente meg ikke igjen i mammaens beskyldinger, det var den vanskeligste tiden i verden for meg

Jeg er gift med verdens fineste mann og pappa. Men han får ikke lov til å være pappa

Jeg skriver dette på bakgrunn av det siste brevet vi fikk fra Nav nå på fredag. (Av en eller annen merkelig grunn får vi alltid brev fra Nav med dårlige nyheter på en fredag, sånn at hele helgen virkelig er ødelagt). Nå må det snart være nok!

Moral og kjemi lager helter

Dag Furuholmen om hvordan gutter blir til menn og menn blir til helter.

Menn på krisesenter: – Vil ikke anbefale det

Han fikk beskjed av politiet om å ta inn på krisesenter etter drapstrusler. Men som mann følte han seg mistrodd der. Til slutt valgte...