Hjem Gutters oppvekstvilkår Drapstiltalt sønn om barndommen med moren:- Hun slo så hardt at jeg...

Drapstiltalt sønn om barndommen med moren:
– Hun slo så hardt at jeg så prikker

Tiltalte forklarte i retten om en oppvekst med mobbing, samt fysisk og psykisk vold. Da moren gikk til angrep på ham i september 2020, forsvarte mannen seg. Det endte med morens død.

Mannen, som i dag er i 30-åra, forklarte seg i Sør-Trøndelag tingrett forrige uke. Han erkjenner forholdene i tiltalten, men ikke straffeskyld.

Mandag, første dag i retten, forteller tiltalte retten om en barndom sterkt preget av mobbing på skolen. Samt fysisk og psykisk vold fra moren. Han la frem flere eksempler på både mobbing på skolen og situasjoner der moren utøvde vold. Han beskriver i retten flere episoder der moren slo ham med flat hånd i ansiktet.

– Hun hentet flathanda bakfra og slo så hardt at jeg så prikker foran meg, fortalte den tiltalte. Til tross for beskrivelsene av barndommen, tenkte han ikke på det som unormalt. Tiltalte forteller at han langt inn i voksen alder har trodd det er normalt at mødre slår.

– Jeg trodde lenge at mora mi var min beste venn. At grensesettingen hennes, volden og kjeftingen var normalt i en oppdragelsesfase, sier mannen.

Får frykt for mor

Rundt 2019 får tiltalte tanker om at moren hans er psykopat. Dette skal ha medført at han begynner å frykte sin mor og blir redd henne. Mannen opplever også at andre rundt ham bekrefter tankene hans om moren.

Mannen bor på dette tidspunktet i en adskilt del av samme bolig som moren. Han forteller at han etter hvert sperrer innsikten i vinduene med søppelsekker.

– Det var for at hun ikke skulle vite om det var folk der, forklarer mannen.

Gjennom 2020 blir forholdet mellom mor og sønn stadig mer ampert. Mannen får til slutt skriftlig beskjed av moren om å flytte ut. Han flytter så etter hvert over i en annen bolig han disponerte. Tiltalte sier at han gav moren beskjed om å ikke oppsøke ham der. Mannen forteller at han barrikaderte hovedinngangsdøren i frykt for sin mor på det nye bostedet.

Likevel opplever han 9. september i fjor at moren brått sto i gangen på hans nye bosted. Hun har gått inn via vaskeromsdøren som normalt blir brukt til inngang. Et par dager før hadde tiltalte begynt å flytte inn i boligen. Huset er derfor nedlesset med flyttegods denne dagen.

Mor går til angrep

Moren kommer opp trappen og ber sønnen flytte seg. Hun vil forbi ham. Sønnen forklarer at det ikke var noe sted for ham å flytte seg rent umiddelbart på grunn av alt flyttegodset. Tiltalte beskriver hvordan moren går frem og tilbake over gulvet og er sort i blikket.

– Jeg var redd for livet mitt. Jeg tenkte at får hun tak i meg, så dreper hun meg, forteller mannen i retten.

Sønnen forteller videre at på toppen av trappen går moren fysisk til angrep ham. Dette legger også aktor til grunn i sakens hendelsesforløp. Tiltalte fikk flere kloremerker i pannen under hendelsen og det ble funnet DNA fra sønnen på morens hender.

Boligen hendelsen skjedde i, har verken balkong, veranda eller andre utgangsdører i 2. etasje. Foruten vinduene i 2. etasje, var den eneste utgangen ned trappa. Like ved siden av trapperommet er det inngang til husets kjøkken. Sønnen forteller at han egentlig vil forsøke å dra moren inn på kjøkkenet. Slik kan han komme seg forbi henne og ned trappa. I basketaket som oppstår, ender moren i stedet ned trappa og lander på magen på et repos i midten.

– Jeg står litt oppe i trappa og hører at hun brøler aggressivt. Hun setter armene ned på reposet så det dunker. Jeg ser at hun reiser seg fort oppover igjen, forklarer mannen.

Mannen forteller videre at han ønsket å få moren til å ligge stille på trappereposet så han kunne komme seg forbi henne og ut av huset. Men ettersom han registrerer at moren stadig er på vei opp, forsøker han et par ganger å trå henne ned i gulvet, uten at hun ble liggende i ro. Til slutt hopper han på henne. Da blir hun liggende stille.

Store indre skader

Deretter forteller tiltalte i retten at han kommer seg ned trappa. I gangen får han tak i mobilen sin. Da ringer han først til en venninne. Han forteller at han ikke fikk kroppen og hendene til å lystre etter hendelsen og derfor måtte ringe den første på anropslisten. Venninnen kommer raskt til stedet. Mannen ringer så advokat og politi. Det ble ikke forsøkt gjenopplivning.

En legevaktsbil med blant annet en lege kommer først til stedet etter kort tid. Helsepersonell går inn før politiet kommer. De oppfatter ikke situasjonen som truende. Legen forteller at den tiltalte på stedet uttalte:

– Mora mi har vært voldelig. Denne gangen gikk det galt.

Legen forklarer også at han opplevde mannen som oppgitt, resignert og lei seg.

Helsepersonell kommer så inn i gangen. Moren ligger fremdeles på trappas repos. Legen erklærer henne død på stedet. Da politiet ankommer, sitter mannen på kne og gråter.

Obduksjonsrapporten viser massive indre skader i øverste del av torso på kvinnen. Det antas at hun døde raskt av de fysiske skadene hun ble påført.

Søkte hjelp blant annet på krisesenter

Det kom også frem i retten at tiltalte har hatt kontakt med flere alternative behandlere det siste året. Han ønsket hjelp i en vanskelig livssituasjon. En biopat, en naturterapeut og en psykosynteseterapeut vitnet i rettssaken om dette.

Sistnevnte sier tiltalte fortalte om fysisk og psykisk vold fra moren, at han var redd og engstelig. Hun opplever det vanskelig at ingen fanget opp gutten som hadde store utfordringer i livet sitt alt fra tidlig barndom. Og at hun anbefalte mannen å søke hjelp fra en psykolog.

Tiltalte tok også kontakt med et krisesenter og fikk samtale der kort tid før angrepet fra moren fant sted. Den ansatte fra krisesenteret som møtte tiltalte til samtale på dagtid, vitnet også i retten denne uka.

– Han opplevdes som en mann som strevet i livet. Jeg følte han var plaget og undertrykt etter å ha levd med psykisk vold i mange år. Det kunne virke som en boble som han selv, moren og bestefaren var inni. Han så ikke veien ut.

Krisesenterets ansatte forteller at tiltalte ønsket et sted for opphold og hvile og at han var redd moren skulle fortsette å plage ham etter at han hadde flyttet til ny bolig.

– Uten et akutt beskyttelsesbehov får man ikke overnatte ved krisesenteret. Det fungerer ikke slik tiltalte ønsket seg. Jeg oppfordret mannen til å ta kontakt om situasjonen ble så vanskelig at han trengte beskyttelse og at han eventuelt måtte ringe politiet om han følte seg trua av mora.

Ny time ble satt opp 11. september for mannen og den ansatte fra krisesenteret. Det ble aldri noe av. To dager før endte det med drap på Byåsen i Trondheim.

Delte oppfatninger

Flere andre har også vitnet forrige uke i Sør-Trøndelag tingrett. Tiltaltes venninne, som var den første som ble oppringt av mannen på hendelsesdagen, forteller retten at hun var kjent med at tiltalte hadde et vanskelig forhold til sin mor. Selv kjenner hun den tiltalte selv som en omsorgsperson.

– Han er en snill, ærlig, ekte og lojal mann. Men jeg har også sett at relasjonsskaden hans har gått ut over det sosiale.

Tiltaltes venninne uttalte også i retten at hun mener mannens mor gledet seg over å skape konflikter og var ute etter å ødelegge for sønnen.

– Tiltalte har fortalt meg at han var fem år første gangen han hadde lyst til å dø. Noe galt må jo ha skjedd på veien, mener venninnen hans.

En av mannens barndomskamerater, som ofte var sammen med tiltalte i barne- og ungdomstida, mener det virket som det ikke var noen god stemning hjemme mellom mor og sønn.

– Det var som om det var noe som ikke var i orden der. Men tiltalte snakket aldri om det, forteller kameraten.

To av morens venninner forteller i retten at de oppfattet moren som hel, sterk, snill, rolig, forsiktig, selvstendig og flink. Ingen av venninnene har noen gang sett verken tiltalte eller mor sint. Men de fikk etter hvert inntrykk av at moren på et tidspunkt ble redd sønnen sin.

– Aldri i livet om hun kan ha klort, lugget eller slått. Det er helt absurd, forklarer en av morens venninner.

Tiltaltes far forteller imidlertid at han har en helt annen opplevelse av kvinnen. Kort tid etter at han var blitt sammen med henne, ble hun gravid. De to var kun sammen få uker.

– Ved et besøk i hjemmet til foreldrene hennes opplevde jeg at hun føk på meg, slo meg i hodet, tok kloretak og rev av hår- og skjeggtuster, sier tiltaltes far. Faren forteller også om verbale angrep fra kvinnen.

Etter dette ønsket han ikke å ha noe mer med henne å gjøre. Han beskriver seg som “kjippa ut” av sønnens liv av moren hans, selv om han hadde et ønske om å være tilstede for sønnen.

Fagfolk uenige

De rettpsykiatriske sakkyndige i saken, Solveig Klæbo Reitan og Kåre Nonstad, vitnet torsdag forrige uke om sitt arbeid i saken og rapporten om tiltalte de har laget på mandat i saken.

– Tiltalte havnet i en konflikt med moren om arv, økonomi, sin venninne og det at han må flytte. Mannen har søkt og fått støtte av andre om at mor er psykopat. Han hører påstander om at moren har en antisosial personlighetsforstyrrelse selv fra helsepersonell, sier de sakkyndige.

De forklarte videre at når tiltalte opplever å få støtte fra andre på sin oppfatning, blir han redd og påvirket av bekreftelsene fra folk rundt ham. Tiltalte hadde ikke blitt så redd om han ikke tenkte hun var psykopat, ifølge de sakkyndige.

De sakkyndige mener tiltalte har påstander om mishandling, men få konkrete eksempler å vise til.

– Vi tilbyr en diagnose på ham som kan være en annen forklaring, uttalte rettens sakkyndige.

De mener mannen lider av en uspesifisert, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Og dette er de sakkyndiges forklaring på tiltaltes opplevelse av mor. De mener utviklingsforstyrrelsen medfører at tiltalte oppfatter verden annerledes enn andre.

Samtidig er de sakkyndige forundret over at dette ikke har vært oppdaget på et tidligere stadium i tiltaltes liv. Spesielt ettersom moren hadde en utdannelse og en arbeidserfaring som burde kunne sette henne i stand til å gjenkjenne at noe var galt med sønnen.

De sakkyndige har konkludert med at tiltale ikke var psykotisk i strafferettslig forstand.

Tiltalte har etter hendelsen også hatt kontakt med psykolog Tore Fallet, som mot slutten av uken vitnet i saken. Psykologen er av en annen oppfattelse enn de sakkyndige i forhold til den tiltalte. Fallet fremla etter sitt vitnemål et eget dokument for retten. Der fremgår det blant annet at psykologen oppfatter tiltalte som forvirret over lang tid. Samt tiltagende redd. Psykologen skriver at han kjenner igjen trekk hos tiltalte som samsvarer med mennesker som er på vei ut av et voldsforhold.

Psykolog Tore Fallet skriver videre at han kan forstå tiltaltes redsel. Psykologen mener tiltalte har en barndomserfaring om at moren ikke beskyttet ham. Ved angrepet anser psykologen at tiltalte oppfattet seg utsatt for et livstruende angrep. Dermed ble “fight or flight”-responsen hans utløst da han møtte moren ved trappen. Psykologen mener tiltaltes traumeproblematikk ble aktivert og at tiltalte handlet utenfor bevisst kontroll. Han opplevde seg selv som mindre og svakere og mor som større og sterkere.

Påstand om 11 års fengsel

Aktor i saken, statsadvokat Unni Sandøy, la fredag forrige uke ned en påstand om 11 års fengsel for forsettlig drap. Dette ifølge straffelovens paragraf 275.

Aktor mener at tiltalte kunne kommet seg unna moren uten å utøve den dødelige volden. Hun mener drapshandlingen ikke var i nødverge og at tiltalte var tilregnelig under handlingen. Samt at det ikke er grunnlag for å anta vold fra moren. Dette fordi ingen legejournaler skriver noe om vold fra moren. I en egenerklæring tiltalte selv har skrevet i forbindelse med skolegang, mobbing og karakterer, nevner han heller ikke noe om vold fra mor.

– Tiltalte overdimensjonerer redselen han hadde for henne, uttalte statsadvokaten siste dag i retten.

Hun viser til at tiltalte tidligere på dagen hendelsen fant sted, hadde snakket med flere forskjellige personer uten å nevne at han var redd. I tillegg brukte han flere måneder på å flytte ut fra boligen der også hans mor bodde. Til slutt fikk han en oppsigelse. Aktor mener dette samsvarer dårlig med en person som frykter sin mor.

Forsvarsadvokat Steinar Jacob Thomassen har representert den tiltalte sammen med advokat Torfinn Svanem.

– At avdøde ble oppfattet som en hyggelig dame, utelukker ikke at hun kan ha vært en slem mamma, kommenterte Thomassen mot slutten av rettssaken.

Han er også uenig i aktors syn på saken i forhold til nødverge.

– Moren angrep ham. Han forsvarte seg. Det er det enighet om i saken. Aktor mener nødvergesituasjonen var over. Men tiltalte hadde en berettiget, lovlig grunn til å gjøre det han gjorde. Det var nødvendig for at han skulle klare å komme seg ut, påpekte forsvarsadvokaten. Han påpekte også at tiltalte ikke hadde noe drapsforsett.

Thomassen var også klar på at den tiltalte skal dømmes ut fra sine forestillinger om moren i situasjonen som oppsto. Tankene hans om at moren var psykopat, har sterkt preget både livet og handlingene hans, uttalte forsvareren i sin prosedyre.

I tillegg mener forsvarsadvokaten at den tiltalte var i en sterkt avvikende sinnstilstand. Og at dette medfører at tiltalte ikke var tilregnelig da drapshandlingen ble utført.

Forsvarsteamet ber om frifinnelse for forsettlig drap. Domsavsigelse i saken skal etter planen foreligge fredag denne uken.

NRK Trøndelag har også fulgt saken denne uken. Sakene ligger fritt tilgjengelig, uten betalingsmur. Les dem her:

Mandag 08. februar.

Tirsdag 09. februar.

Torsdag 11. februar.

Fredag 11. februar