Dødsårsak: Mann

Å være født gutt er den største demografiske faktoren for tidlig død. Det er ikke kun klassiske dødsårsaker som tar liv. Psykisk helse, høyrisikoyrker og spiseforstyrrelser skyver dødstallene for menn oppover.

Av Torill Frislid Gustafson   E-post: redaksjonen@mannsforum.no    Publisert 06. 06. 2020.

Statistikk fra Folkehelseinstituttet basert på 2018-tall (1, se grafen under) viser at langt flere menn enn kvinner dør pr. år. Helt frem til og med 84 år leder gutter og menn dødsstatistikken i Norge. I 2018 døde 3118 flere menn enn kvinner mellom 0 og 84 år. Størst er forskjellen i aldersgruppen 20 – 24 år. Her døde 0 kvinner i 2018, mens 96 gutter mistet livet.

Etter 85 år tar kvinnene over og leder statistikken over antall dødsfall. Kvinner befinner seg med andre ord i den rette enden av skalaen om man går for å leve et langt liv. Det gjør ikke nødvendigvis en mann.

Totalt døde 22508 personer fra 0 til og med 84 år i 2018. 9695 av dem var kvinner, mens 12813 var menn. Er du født tilfeldigvis født med kromosom-paret XY og er mann, er det med andre ord ca. 14 prosent større sjanse for at du dør før fylte 85 år enn om du er kvinne.

Det er dødsårsaker som kreft, problematikk i hjerte- og karsystemet, lunger og luftveier, såkalte «ytre årsaker» og psykiske lidelser som er de ledende dødsårsakene for disse mennene.

Dødsyrkene

Hvis vi skal se på årsakssammenheng, er det først og fremst fysisk helse som svikter hos mennene. Samtidig er det interessant å se på det faktum som er knyttet til skole, manglende gjennomføring av videregående skole og høyere utdanning og arbeidsliv i seg selv. Her ligger en del av tallgrunnlaget for «ytre årsaker» som dødsårsak. I 2018 døde 36 mennesker på jobb i Norge. Samtlige av dem var menn (2).

Warren Farrell forklarer sammenhengen slik i boka «The Boy Crisis»:

«Jo mindre formell utdannelse og jo flere barn sønnen din har, jo større blir sannsynligheten for at han føler han hjelper familien hans til bedre liv ved å sette sitt eget på spill i det som kan kalles «dødsyrkene.» Hvorfor gjør han det? For å få «dødsyrkebonusen». Jobb som fisker, eller på oljeplattformer, i en kullmine, som tømmerhogger, trailersjåfør som kjører langdistanse, som sveiser øverst oppe på en bro, drosjesjåfør om natten, taktekker eller byggarbeider – denne typen jobber betaler alle sammen bedre enn tryggere, sammenlignbare yrker som krever lav utdannelse. I bytte mot «dødsyrkebonusen» risikerer millioner av pappaer med lav utdannelse sine egne liv for at barna deres skal få muligheter de selv ikke fikk. Og tusenvis av single unge menn prøver å spare opp nok midler til å gjøre seg selv attraktiv som fremtidig pappa.»

Anorexia, bigorexia og fedme

Det er ikke bare årsaker som hjerte- og karsykdommer eller kreft som tar livet av menn. Spesielt blant unge utter er spiseforstyrrelser og kroppsbilde i ferd med å gjøre sitt på statistikken. Fortsatt er det flest jenter som rammes av anorexia i Norge. Det betyr ikke at gutter ikke kan bli rammet av det samme:

Les om Leon Pal og hans kamp mot spiseforstyrrelsen, samt hans råd til andre som sliter her.

Et annet helseproblem der guttene leder an, er såkalt bigorexia. Uttrykket er relativt nytt og defineres slik av Farrell:

«(…) dysmorfofobien som forekommer når en ung mann kontinuerlig jobber med fysisk styrke, ofte med en midlertidig forstørrelse ved hjelp av steroider, med et håp at det kommer til å fylle det sorte hullet han har i sine psykiske sår.»

I en slags motsatt ende av bigorexia finner vi guttene som ikke bygger muskler, men som sakte spiser seg i hjel. Menn i forhold til kvinner har tre til fire ganger så høy risiko for å få hjerteinfarkt eller plutselig hjertestans før de fyller 60 år. Fedme øker risikoen for hjerteproblemer og fedme i ung alder er koblet til større risiko for sykdom senere i livet. Frem til 2018 har andelen av gutter og jenter med overvekt og fedme vært omtrent lik (3). Likevel ser forskerne tegn til at guttene i denne kategorien spiser mer usunt enn jentene og bruker mer tid foran en skjerm (4). Allerede i aldersgruppen mellom 12 og 18 år har en av fem gutter for høyt blodtrykk.

Medisinen? Ifølge forskerne bør foreldre oppmuntre barna sine til redusert skjermtid, økt fysisk aktivitet, fokus på sunne matvaner som frokost, vann istedenfor brus og frukt og grønt som snacks istedenfor sukkerholdig snop. Slik kan vi hjelpe både døtrene og sønnene våre til å holde normal kroppsvekt og fjerne livsstilssykdom som siden kan bidra til en tidlig død. Å gjøre en sunn livsstil til et naturlig valg og noe som er positivt ladet og lystbetont, er en god start for et bedre og lengre liv for alle.

 

Denne artikkelen er en del av serien “Guttekrisa på norsk”. Les om bakgrunnen og se de andre artiklene.

 

(1) https://statistikk.fhi.no/dar/alle-dodsfall;dodsfallEtter=Kj%C3%B8nn;dodsfallFordeltPaa=Alder;tidsrom=2018,2018;kjonn=1,2

(2) https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/36-mennesker-dode-pa-jobb-i-fjor-alle-var-menn-6.158.604183.793b845cf2

(3) https://www.fhi.no/nettpub/ncd/overvekt/ungdom/

(4) https://forskning.no/overvekt-barn-og-ungdom-kjonn-og-samfunn/gutter-med-fedme-ser-ut-til-a-leve-mer-usunt-enn-jenter/268541

 

 

Vil du leser mer om guttekrisa, kjøp Warren Farrells bok «The Boy Crisis” her:

 

Del gjerne innlegget!

Relevante