“­Det er en hel generasjon menn som har det vanskeligere enn kvinner nå”

– ­Det er en hel generasjon menn som har det vanskeligere enn kvinner nå. Jeg blir sikkert skutt for å si dette, sa finansmannen Morten E. Astrup. Alle som kjenner den norske samfunnsdebattens smale meningskorridor vet hvor rett påstanden er: Mediestormen og personangrepene var kjedelig forutsigbart. Likestillingsdebatten, sa du? Uten fokus på kvinner? Politisk ukorrekt!

Astrup sier jo ikke noe nytt, og Kristin Skogen Lund, sa akkurat det samme, men det blir alltid mindre baluba når kvinner mener noe om likestilling. Interessant nok har ingen utfordret Astrup sin hovedtese: «Dersom alle bransjer som i dag har lav kvinneandel skal øke kvinneandelen kraftig vil det naturligvis føre til at de samme selskapene må droppe og ansette eller forfremme menn i lang tid framover, sier han, og fortsetter: – Det vil selvfølgelig gjøre mulighetene til spesielt unge menn dårligere». For så enkelt kan det altså forklares.

Cecilie Myrseth var raskt ute med å stemple Astrup som både virkelighetsfjern og gammeldags, ja; «helt uten hold i virkeligheten». Men å sette merkelapper på meningsmotstandere er både en ufin diskusjonsform og en velkjent hersketeknikk, og det er ingen tilfeldighet at det brukes mot menn som våger å stå for egne meninger om likestilling.

Dagbladets lederavdeling bommer med sin analyse, når de forsøker å bortforklare Astrup’s intensjoner som et forsvar av menns gullkantede frikort. Påstanden: «Mange flinke hardtarbeidende menn blir forbigått fordi de er menn i Norge i dag», skyldes at man målrettet og systematisk rekrutterer kvinner, og det må (for en periode) gå utover menn.

«Først og fremst vil jeg si jeg er helt enig med Cecilie Myrseth i at Norge og alle andre land trenger en aktiv likestillingspolitikk. En aktiv likestillingspolitikk handler om både kvinner og menn i 2019. For meg betyr ordet likestilling at likt utgangspunkt skal gi like muligheter», sier Astrup.

Enklere kan det knapt forklares; likestilling må handle om alle, selv utskjelte privilegerte hvite menn har et perspektiv, og det må samfunnsdebatten tåle å diskute på en åpen og saklig måte uten at noen må bli skutt av den grunn.

Diskusjonen løftes dessverre heller ikke av Mari Teigen; forsker og leder av Core Senter for likestillingsforskning med kommentaren: «Jeg kjenner ikke til noen eksempler på at menn blir forbigått» det er jo nesten så man ikke tror sine egne øyne, men som avisleser kan man jo hjelpe henne med et eksempel fra Aftenposten med den treffende tittelen: Forbigått av kvinne, for med utgangspunkt i diskusjonen kan man forvente at det kan finnes titusenvis flere, om man ønsker å lete.

Heidi Nordby Lunde stortingsrepresentant til Dagens næringsliv framstår som et lyspunkt i diskusjonen med klarsyn en stund før det sporer av. Men hun åpner uansett for at deler av Astrups påstand kan være rett; «Den norske investoren Morten E. Astrup setter ord på det mange næringslivsmenn ser ut til å mene nå: Det er blitt en fordel å være kvinne i næringslivet, og mange flinke menn blir forbigått». «Han legger til at mange ikke tør si dette av frykt for reaksjonene i en politisk korrekt debatt».

Ikke hverdagskost i Norge i 2019 å lese en så oppriktig samfunnsanalyse, før Heidi Nordby Lunde avslutter med: «Men det gjør ikke noe at det er sånn». Som får stå for hennes regning.    

En kvelende samfunnsdebatt hvor folk frykter reaksjonene for å gå utenfor den politiske korrekte løypa høres ikke sunt ut, og sunn er heller ikke den norske likestillingsdebatten i 2019. «Saken har spunnet ut av proporsjoner», sa finansmannen Morten E. Astrup, og det har den grunnet personer som ønsker det slik. Likestillingsdebatten har liksom for vane å spinne helt ut av proporsjoner hver gang en mann våger å påstå at menns opplevelse av likestilling må kunne diskuteres. For slik tvinger man samfunnsdebatten trygt innenfor en elitistisk godkjent menings-korridor helt uten motforestillinger, nyanser eller perspektiver.

 «For mitt vedkommende har det ikke noe å si, men det irriterer meg at vi ikke kan ha en balansert debatt på dette området». Og ja, det irriterer fler enn bare finansmannen Morten E. Astrup.

At de 174 børsnoterte aksjeselskapene på Oslo Børs har bare 13 kvinnelig toppleder er triste tall, her gjenstår det en stor jobb før menn og kvinner blir likestilte. Samtidig handler ikke likestilling i arbeidslivet bare om toppledelse som man får inntrykk av. Tiden er overmoden for flere perspektiver, så fra et likestillingsperspektiv: Føles det riktig at kvinner bør ha halvparten av alle lederstillinger i privat sektor når nesten 2 av 3 av de som jobber der faktisk er menn? Eller et annet likestillingsperspektiv; hvordan skal vi håndtere at det bare er menn som dør i arbeidsulykker?  – Kjør debatt!

Del gjerne innlegget!